Hverdagsminner - Monica alias Mosa

Kjøttbollen

2012-02-08T16:45:00.000+01:00

Syke barn har vel alle iblandt. I den siste tiden har vi hatt det konstant føler jeg. Her ei natt lå jeg søtt i drømmeland, hvor jeg drømte om ville hester og sukkerspinn. I det jeg snur meg i sengen, støtter meg på den ene albuen i vendingen, og plutselig sklir jeg på en kjøttbolle og faller nesegrus ned i puta mi. Hva skjer tenker jeg. Kjøttboller i senga er ikke vanlig kost. Så ser jeg resten av middagen vår ligge strødd utover sengen, og så inn i øynene til lille Oline: "Ej spyyyyyyyr!" skriker hun rett inn i ansiktet mitt. Mmmmmmm, deilig måte å våkne på!

Nyttårsforsetter

2011-11-28T10:23:00.001+01:00

Meg og eldste jenta mi Nora Emilie i bryllupet til min søster.

Nå er det nye året snart her, året som vi kaller 2012. Eller totusenogtolv. Året som liksom skal begynne så bra. For det er nå vi har blanke ark. Det er nå vi skal smile, glemme det vonde, og se lyst på ting. På fremtiden. Men hva om jeg sitter litt fast i det gamle? Ikke ønsker å gi helt slipp på hva som skjedde dette året, på godt og vondt. Det har vært et tøft år for meg. Det er vel ikke å legge skjul på. Venner og kollegaer som jeg trodde jeg hadde har vist seg fra sin værste side når jeg trengte dem mest, mens andre igjen som jeg ikke var like klar over kom og støttet meg gjennom denne tiden. Ikke lyst å si noe mer om det på nett, de som betyr noe vet hva jeg mener.

Iløpet av 2011 har jeg fått nye jobber og flere nye venner, som jeg er veldig takknemlig over.

Men det viktigste som skjedde dette året var da hjertelegen til Oline sa:

"Gratulerer, dere har nå en hjertefrisk jente!"

Resten av 2011: Kort oppsummert året jeg ikke rakk noe …fordi jeg gjorde noe annet, tror jeg.

Det gamle året er snart over og det er på tide å tenke på nyttårsforsettene. Hva skal jeg bli bedre på mon tro? Det første som slår meg er vel det vanlige. Slanke meg og trene oftere og kanskje kjøpe mindre av ting jeg har nok av fra før av? Føler jo alltid at jeg sløser bort en hel masse penger på ting jeg ikke trenger. Nytt år, nye løfter... eller rettere sagt: Nytt år, gamle løfter... Prøver jo så godt jeg kan med de "vanlige" forsettene som å gå ned i vekt, slutte å festrøyke, trene mer, drikke mindre, spise sunnere og komme i form osv osv...

Jeg har droppet nyttårsforsettene de siste årene av den enkle grunn at jeg har hatt store problemer med å klare å holde dem. I likhet med mange andre har jeg sprukket etter en måneds tid.

Statistikken for nyttårsforsetter er ikke bedre enn for valgløfter. Jeg var inne på tanken om å holde meg unna nyttårsforsettene i år også, men likevel så gjør jeg et forsøk:

Jeg har erklært krig mot godteskuffen! Skal ikke stappe i meg snop på kveldene.
Delta mer aktivt på skytebanen. Lei av være listefyll.
Jeg skal se det gode i folk og situasjoner og ikke minst meg selv. Jeg vet det går an, for jeg har klart det i perioder i året som gikk.
Treningen skal bli min elsker. (Og jeg lover herved elskeren min at jeg skal gi meg hen de timene vi treffes. Svetten skal virkelig renne…)
Følge mine egne ønsker, ta mine egne valg og være stolt av den jeg er.
Skal slutte å sykle i full fart med tungen ut av munnen. Ville kjenne hvordan det føltes med vind på tungen. Det var en herlig følelse helt til den dagen da jeg fikk en fullvoksen flue innerst på tungen, og svelget den i forfjamselsen. Bitter smak.
Slappe av. JA faktsik slappe av. Ingen grunn til å drive rovdrift på seg selv. Jeg siterer Timbuktu. "Det kommer ordna sej, det gör det alltid"
Slutte å slikke på metallgjenstander utendørs om vinteren. Fører til vanskelig valg som å vente til forbipasserende kommer til unnsetning eller å lide ved eventuell løsrivning.

Jeg er ikke negativ, jeg er bare skeptisk – det ligger i min natur. Det er en av to ting som jeg har arvet etter min far. Likevel er det noe spesielt når det nye året bretter seg ut foran meg, uutforsket og spennende med 365 blanke ark som bare venter på at jeg skal gå løs på dem med fargestifter og sprittusj.

Hjertebarnet

2011-09-28T20:51:00.000+02:00

Sitat fra hjertelegen til Oline etter dagens sykehus besøk:

"Gratulerer, dere har nå ei hjertefrisk jente!"

♥

"Kaffe & drikke" -hjørnet

2011-09-27T09:31:00.000+02:00

Da har bildet av Oline endelig kommet seg opp på veggen! Passet perfekt i "Kaffe & drikke" -hjørnet vårt på kjøkkenet.

Bildet ble tatt da vi var på Kypros, mens Oline sitter i baren og drikker smootie. :-)

La dere merke til Mocca serviset? Det arvet jeg etter min bestemor da hun døde...

Sommerjenter

2011-08-19T09:20:00.000+02:00

Oline Sofie
og Nora Emilie

Jeg og jentene var en tur inne i Langevåg sentrum for noen dager siden.
Jeg fikk knipset bilder av to nydelige jenter, som var i toppform i det deilige været.

Tannlegetimen

2011-08-10T21:41:00.000+02:00

Hvor traumatisk er dine opplevelser hos tannlegen?

I fjor fikk jeg den første meldingen: "Velkommen til time hos tannlegen..." Jeg kjente hjertet begynte å hamre og svetteperlene dukket frem på overleppen. "Shit, hadde det allerede gått et år siden sist??" Før jeg hadde fått skrevet ned dato og klokkeslett gikk jeg inn i menyen, og fant frem det jeg lette etter. Nemlig ordet: "SLETT" og trykte... Vips, så var det problemet ute av verden og jeg slapp den grusomme timen.

2010 gikk som planlagt. 2011 kom og jeg ante fred og ingen fare, før det plutselig tikket inn en meldig: "Velkommen til time hos tannlege..." Snedig det der…hvordan hjernen begynner å jobbe når man får innkallingen til tannlegen i posten… eller på SMS i mitt tilfelle… De ringte like etterpå og sa at det var veldig viktig at jeg kom, siden jeg hadde skulket unna sist time.

Jeg fikk time tidlig på dagen, sik at jeg skulle rekke butikkjobben min etterpå. Tannlegen hadde tidligere ymtet frempå om en visdomstann som skulle vært trekt, samt at det kanskje hadde kommet noen hull. I frykt for å se helt forferdelig ut etter timen, med ansiktet og munnen full av bedøvelse og siklet hengende ned fra munnviken hadde jeg pyntet meg. Veldig! Kanskje kunne min blendende skjønnhet skjule dette. Håret var krøllet, nydelig sminket og med pent tøy satte jeg kurs for dette forhatte kontoret! Og man kan vel si at jeg pusset tennene en ekstra gang i sitse liten….

Det er noe med angsten som sniker seg på i samme øyeblikk som du får øye på logoen til tannlegesenteret. Angsten for om det er et hull siden sist….Eller enda verre: rotfylling, trekking av visdomstenner eller noe annet som ville medføre smerte med påfølgende nummenhet i halve fjeset etter en lokal bedøvelse… HJELP!! Hjertet banket hardt mens jeg tok heisen opp i 5 etg på Apollonia tannlegesenter, og gikk inn.

Jeg kjente det med en gang jeg gikk inn på venterommet: Lukta i lokalet. Den litt stikkende eima av desinfisering, bedøvelse og svidd tannemalje. Og så ble navnet mitt ropt opp: "Monica Sæterøy..." Jeg svarte ikke med en gang. Kikket litt rundt meg, og latet som om jeg var en annen. En gang til, bare enda høyere: "Moooooonica!!??!!" "Åhh, javist. Det er meg..." Jeg tar med meg veska mi, og drar beina etter meg inn til årets bøddel.

Følelsen i kroppen når stolen begynner å tippe bakover, – tyngdepunktet som forflytter seg fra baken og over i skuldrene, helt til alt hviler omtrent på nakkerota i halvt bakovertiltet posisjon. Lyset i fjeset. Ordene "Gap opp!" Lyden av spyttsugern i munnen, surklende…, og til slutt tannlegens klamme gummihanskebekledde fingre i munnviken…oohh, hvilken fryd..! Det er da han sier "Så vakker du er idag Monica! Har du pyntet deg for meg?" De som har vært hos tannlegen, vet hvor enkelt det er å føre en samtale med en tannlege under undersøelsen. Med denne spyttsugeren i munnen, litt bommull, og noen andre instrumenter prøver jeg å svare... Lett var det ikke. Dette førte meg rett tilbake til 1-2 års alderen når jeg først hadde lært meg å bable og lage lyder.... Tannlegen smilte bare tilbake, og jeg kjente rødmen bre seg over hele fjeset.

Etter tannlege timen oppdager jeg at jeg har fått noen dype hakk i tomlene og pekefingrene…Jeg klarer fint å overbevise meg selv om at det bare er et forsøk på smerteforflytning og distraksjon når tannlegen begynner der inne….enn så unødig det er! Også denne gangen. Jeg trekte ingenting, og hadde hvertfall ingen hull! Ikke denne gangen heller, så tannlegetimen kunne jeg godt vært foruten. Mens jeg gikk derifra lurte jeg på når jeg kunne spise igjen. Jeg hadde den emme smaken av slipt emalje kombinert med de kryptiske stoffene som tannleger bruker. Jeg er sikker på at det er et heksebrygg av en annen verden.

Som tannlegen sier: “Sånn, da sees vi om et år igjen…..?!"

Konebilen min

2011-08-09T21:16:00.000+02:00

Jeg har aldri vært spesielt interessert i biler, og min kunnskap begrenser seg til å kjøre fra A til B, som oftest med en påfølgende retur om nødvendig. Særlig som om jeg kan slike elementære ting som å skifte hjul, peile olje, samt fylle på kjølevæske og spylevæske!! Det overlater jeg til andre å ta seg av.

Derimot er det begrepet "konebil" som har fått tankene i sving denne gangen. Det er jo et begrep man har fått med morsmelka, og jeg har aldri hatt behov for å stille spørsmål som hvorfor? Og hva? ...er det så innlysende?

Men ihvertfall. En konebil, hva er så det? ...i mine øyne er en konebil ofte en resevebil som kun brukes av kona til og fra jobb. Mannen i huset kjører istedenfor rundt i stasjonsvogna, som benyttes til alle andre formål. Bilen er typisk nedprioritert, og kjøpt for feriepengene man ofret et år. Konebilen er som oftest liten; er det fordi kvinner synes det er lettere å manøvrere? At det forenkler lukeparkeringer etc. for å underbygge myten om at kvinner er dårligere sjåfører? Billigere enn større biler er kanskje ikke min Mini Cooper i sportsutgaven.

Tidligere var konebilen i tillegg gammel, og kunne se ut som den kunne stoppe når som helst; var det innføringen av EU-kontrollen som hevet denne standarden? ...ihvertfall har jeg inntrykk av at konebilen har utviklet seg de siste 10-15 årene, og det kan ofte være en helt ny bil nå, istedenfor den gamle og slitte bilen som ikke engang rånerne ville vite seg av.

Men til tross for at konebilene ser ut til å utvikle seg til å bli både bedre og finere, er de fortsatt små. Bitte små...

Jeg sto på min lille gressplen en dag tidligere i sommer sammen med "lillemor" og sammen tittet vi på det store antall smørblomster som skinte gult imot oss. Hun drev hele tiden å snakket at vi kanskje skulle hatt oss en ny racerbil uten tak: "En sånn burde vi også ha mamma, mamma den er mye bedre enn vår.....MAMMA!!!"

Ja, sukket jeg... "Tenk at gresset alltid skal være grønnere på andre siden av gjerdet" (Og naturligvis siktet jeg til nettopp dette med bilen)...

Lillemor tittet utforskende over hekken til naboen:

- "Javisst er det det... Så rart...!"

Kjære lillemor... Kjære Nora

2011-07-26T23:07:00.001+02:00

(Fant nettopp ogjen dette brevet som jeg hadde skrevet til Nora for noen år tilbake. Usikker om jeg allerede har postet det på bloggen min, eller ikke. Uansett, her kommer det igjen...)

Jeg har alltid hørt uttrykket "som hund, som eier" flere ganger. Men har vel egentlig aldri tenkt over det, eller lagt noe spesielt i det før jeg innså at det faktisk stemmer. Selv om jeg kanskje ikke har noen hund, men deg...

Du vet, vi nemlig på foreldresamtale i barnehagen din i går kveld, og der ble jeg fortalt at du var sjefen i barnehagen.
Du gjenspeiler så mye av meg at det nesten er skummelt.
Jeg ser meg selv i deg vesla.
Du hadde en stor jernklo over de andre ungene.
Bestemte over dem, og styrte dem etter din egen pipe.
Dine dårlige sider reflekterer mine.
Dine gode sider er identiske med mine.
Når du gråter, vet jeg at jeg kan være årsaken.
Fordi jeg ikkje skjønner deg bestandig.
Og dine ord og meninger finner ikke frem i det mylderet som finnes

Hver gang jeg blir sint på deg fordi du oppfører deg dårlig,
så vet jeg at det har du lært av meg.
Jeg har gitt deg de dårlige egenskapene dine
Det er noe å tenke på. Hvor mye en eier former hunden sin.
Jeg håper jeg har gitt deg flest gode sider.

Du er jo sinnsykt snill og herlig.
Og jeg digger å ha deg løpende rundt meg.
Leende, mens du leter etter lille voffsen din.
Små kjefter over et eller annet som irriterer deg. Når du er trøtt, og vil ligge i fanget mitt.

Når du kommer krypende opp i senga mi en mandagsmorgen, trøtt med håret til alle kanter.
Den gangen du første gang kalte meg mamma.
Når du blir med meg på skytebanen, er stolt over at mamma kan "pange" som du kaller det.
Når du kommer løpende lykkelig bort til meg etter en lang dag i barnehagen.
Den gangen du plukket en løvetann til meg i sommer.

Lille revungen min
Når du smiler kan alle himmelens engler gå å legge seg.
Du er det beste i livet mitt og samtidig mitt slemme speilbilde.

forts. "Male hus"- prosjektet

2011-07-22T11:57:00.000+02:00

I det solen plutselig titter frem fra de grå skyene, står jeg klar med kameraet mitt.

Så her kommer det et par bilder av inngangspartiet. Håper været holder seg, slik at vi får malt noe iløpet av neste uke.

Samtidig med "male hus"-prosjekter er det mye annet som skal fikses. Her er enden på plattingen som fører mot inngangspartiet. Asfalt er lagt, men den gamle steingarden har nesten blitt ødelagt av utgravingen til tomta. Så vi må prøve å få til noe smart, slik at den enden ser lekker ut.
Liten ide er å mure opp en kant, fylle på med stein, og plante noe lekkert på toppen.

Hva mener dere? Noen ideer?

Ønskelisten

2011-07-22T11:15:00.000+02:00

Høyt der henger den... Nemlig ønskelisten til Lillemor Nora, som egentlig ikke er så liten lenger. Var et par dager siden jeg oppdaget ønskelisten som plutselig var hengt opp på kjøleskapet vårt.

Det er enda en stund til bursdagen hennes, men den måtte henge oppe lenge, slik at vi fikk mulighet til å skaffe det hun ønsket seg, sa hun.

De første ønskene er jo ganske greie, men den frosken er jeg ikke så sikker på.
Og legg merke til det nederste ønsket:

"ALT i ViL HA"

Male hus...

2011-07-21T11:39:00.001+02:00

...er en tøff oppgave! Første strøk er nå nesten ferdig, men det regner jo bare!! Vil jo bli ferdig med malingen i år. Bilde kommer en dag når det er oppholdsvær.
Huset er malt i fargen "Perlegrå", søyler og karmer rundt vindu blir malt i hvitt. Selvfølgelig veldig fornøyd!

Nausicaa Beach Kypros 2011

2011-07-11T12:42:00.001+02:00

Familiens vurdering:

En unik beliggenhet på en odde omgitt av det turkisblå Middelhavet på tre sider, og i gåavstand til den fine stranden og sentrum av Fig Tree Bay, ligger hotellet vi ferierte på i to uker.

Blue Village Nausicaa Beach.

- Herlig plass og kommer nok garantert til å reise tilbake igjen en gang senere.

Noen av hotellbildene er lånt fra Star Tour sin side om hotellet.

Blue Village Nausicaa Beach har en velholdt hage med store gressplener, flere typer palmer, sitrus- og fikentrær. Området er stort og det er lett å finne et fredelig sted der man kan ligge i skyggen av trærne og lese en god bok. Vi oppholdt oss som regel i nærheten av bassenget hvor jentene badet fra tidlig morgen, og til at badevakten kom og sa: "Pool closed!" på gebrokken engelsk.

Foran restauranten og det store bassenget var det en klippestrand med en tretrapp som etappevis fører ut i havet. Hver morgen før de andre hadde stått opp, tok Torbjørn seg et morgenbad med snorkelen. Utrolig med dyreliv, og vi såg mange store fisker i alle rengbuens farger.

Vi var også nede på stranden som lå noen hundre meter bortom, menlig den populære og fine Fig Tree Bay-stranden. Jeg syns det var deilig å kjenne sanden mellom tærne, selv om jentene likte bassenget mye bedre.

Skal du bo på Nausicaa Beach syns vi det lønte seg å bestille All Inclusive. Da fikk du frokost, lunsj, middag, småretter mellom frokost og lunsj, og mellom lunsj og middag. All drikke, alkohol og is var selvfølgelig også inkludert.

De som jobbet på hotellet var utrolig hyggelige og vi følte oss så velkommen og "hjemme". Det samme gjelder for StarTours reiseledere som sto på for fullt hele tiden.

Bassengområdet var ikke så imponerende, men tilstrekkelig. Vi bodde i en leilighet med 2 rom og markterasse rett ved siden av bassengområdet, det var enkelt, men romslig og hadde det du trenger i form av kjøkkenutstyr (mikrobølgeovn, kjøleskap, kaffetrakter osv.).

Med barneklubber tilpasset alle fra 3-15 år, flotte show om kvelden, hyggelig betjening og veldig god mat, er dette noe for en hver!

Hit reiser folk gjerne tilbake år etter år!! Juni er en god måned og reise hit på syns vi. God temperatur (37 grader)!! Totale er dette et sted å bli
anbefalt hvis du reiser med barn. Hvis du ikke liker barn, bør du nok tenke to ganger før du gjør en reservasjon.

Bursdagspressang til meg selv

2011-07-08T13:08:00.000+02:00

Nå er det ikke lenge igjen til at selveste fruen i huset har bursdag. Og i den anledning bruker jeg å kjøpe en gave til meg selv... Noe som jeg lenge har ønsket meg, men som kanskje har vært i dyreste laget.

I år er det denne Butterfly klokken som er høyst på ønskelisten. På andre plass en iPhone, og på tredje er det ny sittegruppe til den nye plattingen på fremsiden av huset.

Vært litt lite blogging i det siste, men jeg og familien har vært på tur til Nausicaa Beach på Kypros. Bilder og historien kommer senere en dag. Så mye inntrykk som må bearbeides først...

Årets første banestevne

2011-06-28T12:20:00.000+02:00

Joda, da har bane sessongen begynt og jeg har pakket frem skyteutstyret mitt etter en liten pause fra kruttrøyk, kuler, kald kaffe og kokte pølser... Kjenner det er deilig når kruttrøyken kiler meg i nesa, og blodet pumper rundt i årene.

Men det var det jeg skulle fortelle, årest første banestevne gjorde godt. 240 poeng + 100 på omgangen holdt til seier i "Kolo Veidekke" -pokalen som ble arr. av Ålesund skytterlag.

Be yourself...

2011-05-22T18:32:00.000+02:00

Dette sitatet eller setningen har jeg lyst å få stort opp på veggen i trappa eller oppe på stueveggen.

Spørs hva husets herre vil si, og på hvordan måte jeg skal gjøre det. Hva blir finest? Få laget en wallstickers eller male selv med min håndskrift?

Nora synger om familien sin...

2011-04-23T20:48:00.000+02:00

Lille Nora Emilie synger om familien sin...

Drømmebadet mitt er ferdig!

2011-04-15T16:16:00.000+02:00

Etter svette, slit og gledestårer er drømmebadet mitt ferdig.
Jeg har tidligere fortalt om hvordan jeg ønsket det skulle se ut, og etter litt overtalelse ble det seende slik ut også.

Visjonen om drømmebadet mitt!

Over ligger bildene fra det ferdige badet vårt! Elsker det, og nyter tiden der inne. Det siste som kom på plass er badekaret "Queen" fra Royal Bathroom. Føler meg som en dronning i det karet også. Og med badekuler fra Tante Bruun i Ålesund er lykken komplett.

Baderomsmøblene er kjøpt hos Ifö. Hadde mest lyst på de vaskene som er på bildet under her, men der satte mannen foten ned. Flisene er fra en "Spa-serie" fra en lokal flisebutikk.

De to siste bildene her er fra Ifö sin baderomskatalog, og det var her jeg hentet ideen.

Vakkert - vakkert - vakkert!

Uteområde og vårdrømmer

2011-04-14T09:26:00.000+02:00

Nå er endelig våren kommet, og vi er igang med planleggingen av uteområdet rundt huset. Ikke like lett alltid når Husets Herre og jeg ikke har heilt samme visjon.

Ved inngangspartiet, ved den plata som er støpt opp og lagt med flis, har jeg lyst på en liten treplatting. (Motsatt vei fra carporten). For det er nemlig der de første solstrålene treffer på morgenen. Tenk hvor deilig det blir å sitte der med kaffe koppen og morgenavisen... Selvfølgelig må det opp noen blomsterkrukker, lykter osv for å skape den rette stemningen.
Jeg elsker miksen mellom rullesteiner, betong, tre, flis og grønne planter. Og det er nemlig det som skal bygges og lages til på fremsiden. Drømmen min er å lage til et nordisk/rustikk/moderne utekjøkken som passer vår stil perfekt...

Men først og fremst ønsker jeg meg uteplass med tak og vegger, slik at det er mulig å være der selv når det regner. Handler også litt om å lage en avskjerming mot resten av naboene og byggefeltet. Og så ønsker jeg meg en bålgrop, så det går ann å grille pølser på bål, og lage gryte retter, supper og lapskaus over bålet. Drømme!!!!!

Mange foretrekker en type som kan settes opp for sesongen, mens andre igjen ønsker å oppfylle drømmen om en oppmurt variant som kanskje kan brukes hele året. Og jeg faller for den siste løsningen! Et utekjøkken jeg kan bruke hele året! Grille om vinteren eller på sommeren. Begge variantene frister like mye.

LAGET I LECA: Utekjøkkenet er bygd av hytteeier Jan Gunnar Berger, og materialet er Leca-klosser. Oppskriften fant han i et Leca-magasin. Det er blitt malt og lagt fliser på platen/arbeidsbenken. Kjøkkenet har kokeplate og grill som er tilkoblet gass, og en fin peis i hjørnet. Han har laget en liten benk på høyre side som er koselig å sitte på for en liten prat, mens kokken holder på. Flettet kurv med romdeler, kr 875, grønn skål kr 159, salt & pepper kr 79 pr. stk, trekasse til urter kr 100, alt fra Verket Interiør. © foto: Per-Erik Jæger

YES!

2011-04-13T08:58:00.000+02:00

Jeg er da offisielt medlem av Norske Interiørblogger!

Drømmer

2011-04-12T14:57:00.000+02:00

Kjellerstua og entre

2011-04-12T14:29:00.000+02:00

Vet dere hva? Jeg tror ikke jeg har blogget om kjellerstua og entreen min enda!

Møbler begynner å finne sin rette plass, og bilder kommer opp på veggen.

Gud, hvor skummelt det er å slå inn en spiker i ei heilt ny gipsplate. Uansett så har noen av favorittbildene mine kommet seg opp på veggen nede i stua.

Bordet har jeg lyst å bytte ut med et av disse stilige "pallebordene" med hjul og glassplate.

Tror jeg må snekre meg ein slik i løpet av våren.

Kanskje dukker det en Charles Eames stol opp i løpet av sommeren, men regner med at Husets Herre har satt seg på bakbeina innen den tid kommer.

Dette bildet av Nora og Oline er det første som møter deg når du kommer inn hoveddøra.

Syns de er så herlige på dette bildet!! Og sitatet som henger over passer perfekt!

"Home is where the heart is!"

Poul Henningsen Koglen er kommet

2011-03-08T14:39:00.000+01:00

...hjem til meg!

Går det ann å bli forelsket i en lampe, så er jeg beviset på det!!

(ikke heilt ferdig montert enda, men greide ikke vente et sekund lenger med å legge ut bilde)

♥♥♥

Rødtopp

2011-02-13T16:31:00.000+01:00

Da har denne jenta farget håret sitt rødt!

Store drastiske forandringer, men utrolig med komplimenter jeg har fått også da.

Elsker å være en rødtopp!!

Hjemmestrikket Marius-onepiece

2011-02-01T20:44:00.000+01:00

Oline Sofie i den nye Marius-onepiecen sin.

Tuuusen takk til Randi Remøy som laget den til oss!!!

245 poeng

2011-01-15T18:12:00.000+01:00

...på dagens skyte konkurranse holdt til seier det!

Veldig fornøyd etter en spennende dag på skytebanen.

BARNEROM

2011-01-11T09:01:00.000+01:00

Dette innlegget er med i Norske Interiør Bloggers Utfordring for januar 2011 - "Barnerom" .

Trykk her for å lese om de andre konkurrentene:) Lykke til alle sammen!

Dette er min første deltakelse i en konkurranse/utfordring på nettet ang bilder fra huset.

"Barnerom" var tema.

Jeg tenkte å vise frem noen bilder fra Nora sitt barnerom.

Prinsessesengen, det rosa gjerdet og veggen med bøkene er noe av dere skal få se.

Fruen i huset har...

2011-01-06T13:58:00.000+01:00

...fått seg *Rokkering*! Elsker denne form for trening.

På pakken står det "ADVARSEL! Max trening per dag er 2 minutter!!" I love it!

Badekar er på vei

2011-01-06T13:56:00.000+01:00

Badekaret er endelig bestillt!

Nydelig eller hva? Skal bli deilig å legge seg ned i dette og bare nyte dagen.

London...

2010-12-13T21:59:00.001+01:00

...skal legges for mine føtter i midten av mai!

Flybillettene er bestilt, og da er det bare å spare penger til alt som skal shoppes inn.

Kan si at jeg gleder meg litt ja.

Julegaver

2010-11-26T12:56:00.000+01:00

Siden julen er rett rundt hjørnet, har jeg og småjentene pakket inn gaver til familien.

Rosa er den "Fineste og lekreste fargen som er oppfunnet i verden!" i følge Nora.

Derfor fikk gavene i år et rosa og sukkersøtt preg over seg.

Bursdagsfeiring

2010-11-23T15:43:00.005+01:00

♥♥ Våre to nydelige små prinsesser som er klar for bursdagselskap! ♥♥

En tøff dag...

2010-11-05T13:29:00.000+01:00

To nydelige små jenter som var ferdig pyntet til å ta farvel med sin reserve bestefar, Bjørn.

Dette var en tøff dag for oss alle.

Bjørn Solberg har nok satt preg på mange opp gjennom livet sitt.

Begravelsen, sermonien og samlingen etterpå sammen med familien, skyttere og venner var fin og en skytterkonge verdig. Bjørn måtte til slutt gi opp kampen mot sykdommen sin, 65 år gammel. Som en del av Bjørns store familie, kjenner vi en dyp sorg over at vi ikke lenger skal få møte den lune, generøse og kunnskapsrike mannen som alltid bidro rundhåndet i møte med skyttervennene og familien sin. Vi lyser fred over Bjørns minne.

Spisestuen vår

2010-09-22T21:02:00.000+02:00

Lite bilderas fra spisestuen vår. Tror ikke jeg har lagt ut bilder fra den, så tenkte det var på tide. Ting begynner å finne plassene sine, gardiner kommer opp og bilder finner sin plass på veggen. Enda er det mye som gjenstår før det er "perfekt" føler jeg, men alt til sin tid.

Dagens bilder fra huset...

2010-09-22T20:44:00.000+02:00

Først ut kommer det fantastiske gjerdet med skiltet på. Heilt oppe i høyre hjørne ser dere siste "MÅ HA"!! Nettopp en rosa postkasse. Nora blei selvfølgelig like forelsket i postkassen som jeg ble. Men siden mannen satte foten ned og sa at dette ikke kom inn på vårt rom, ble det hengt opp her.

Nå er bildelistene montert opp, og favorittbøkene har funnet sin plass

Oline måtte selvfølgelig få seg ei rosa postkasse hun også. Når de kommer fra barnehagen er det først inn på hvert sitt rom for å sjekke om det har kommet post.

Igår kom begge jublende ut fra rommene sine med brev fra bestemor og bestefar. Koselig! Så bare send post folkens!

Siden badet ikke var heilt perfekt ryddet etter min standard, fikk jeg nøye meg å ta noen detalj bilder denne gangen.

HJELP!

2010-09-21T19:23:00.002+02:00

Midt oppe på fjellet i øsende styrtregn begynte oljelampen å lyse.

"Hva pokker gjør jeg nå da?" sa jeg høyt til meg selv. Ja, nevnte jeg fjellet? Selfølgelig var jeg der... i mils avstand til noe som het bensinstasjon. Heldigvis har fjell en nedoverbakke også, så da var det å sette utenfor og trille ned til nærmeste bensinstasjon.

Dette var den første gangen jeg skulle fylle olje på bilen selv. Sist jeg kikket under et panser, var på oppkjøringsdagen min. Og som noen her allerede vet, var det med liten margin jeg fikk lappen den gang. Mange år etter var dagen kommet: - Dagen for å åpne opp panseret på nytt.

Etter en frase med stygge ord, riving av hår og biting av negler fant jeg knappen inne i bilen som åpnet opp panseret. YES! Ett skritt nærmere målet...

Med oljekannen i den ene hånden og panseret i den andre møter jeg på det største problemet så langt. "Hvor er den tredje hånden som skal skru av lokket på oljetanken???" Slik sto jeg og virket kjempe dum for alle forbikjørende.

Idet slo det meg som lyn fra klar himmel: Hvis jeg setter fra meg oljekanna et lite øyeblikk har jeg en ledig hånd til å skru av lokket. Smart!

Skitten på fingrene, med kjempe våte klær og en brukket negl senere hadde bilen fått olje og var klar for turen hjem. Måtte selvfølgelig le av meg selv etterpå.

Bryllupsbilder

2010-09-06T21:10:00.001+02:00

♡

... av meg, min lillesøster og av småjentene våre.
Flere bilder fra bryllupet kommer senere. Må bare spørre brudeparet om tillatelse først.

♡

De første bildene...

2010-09-02T21:44:00.000+02:00

Nora Emilie sitt rom. Legg merke til det rosa gjerdet på veggen.

Naboen her mente jeg måtte være riv ruskende gal.

Kom luskende bort til husets herre og lurte veldig på om det rosa gjerdet skulle INN i huset??

Og "det røde rommet" er da Oline Sofie sitt.

Vakre små lysekroner er plassert i taket på begge jente rommene.

Om tid og stunder skal Oline få seg stor seng,

og da skal det henges opp en rosa sengehimmel med perler på.

(Den er allerede kjøpt inn, og bare venter på å få komme opp i taket.)

Til slutt i dag tenkte jeg å vise den mye omdiskuterte og forhatte trappen.

Denne kom da ubehandlet, og var vår oppgave å forvandle til noe vakkert.

Mange timer, tårer og forbannelser senere ble den seende slik ut.

Sommerens småtroll

2010-08-30T20:46:00.000+02:00

♡♡♡

Online!

2010-08-26T21:00:00.001+02:00

YES! Denne dagen har jeg ventet lenge på. Jeg er online igjen! Veldig deilig.
Så om ikke så veldig lenge, kommer det noen bilder fra det nye huset vårt.

VI HAR FLYTTET INN

2010-08-02T21:44:00.001+02:00

...men ingen internett.
(stjeler tråløst internett akkurat nå med pappa)
så har blitt lite oppdateringer og bilder av det nye hjemmet vårt.
Men skal love dere, bilder kommer...
Vi stor koser oss i det nye huset,
og nyter utsikten fra de store vinduene våre mot sjøen!

Snart ferdig...

2010-07-06T19:20:00.000+02:00

Her kommer enda flere bilder. Ikke lenge til nedvasken kan begynne, og vi skal flytte inn!

Nora Emilie på verandaen i 2. etg.

To fasade bilder av huset. Gleder meg til søylene er oppe, istedet for de blåkledde stolpene.

2010-07-06T19:15:00.000+02:00

Små gullene inne på Nora Emilie sitt rom.

Se hvor stolt hun er. Nå gjenstår bare nedvask, montering av lysekronen, garderobeskap og prinsessesengen hennes før det er klart.

Og her er Oline Sofie inne på sitt eget rom.

Det samme gjenstår her før det er ferdig innflyttingsklart.

Her er mitt og husets herre sitt soverom.

I tv kroken på stua.

Her gjenstår litt listing, nedvask og montering av div duppedingser.

Da var håndtakene montert på kjøkkeninnredningen.

Mye igjen til vi kan kalle det ferdig... Puh...

Poul Henningsen Koglen

2010-07-05T12:30:00.000+02:00

Da er denne lampen bestilt og betalt.

Etterligning av Poul Henningsen Koglen. Nydelig ikke sant?

Såg meg ikke til å betale over 50.000 for ei lampe, så fant en verdig etterligning.

Når den kommer over dammen er usikkert. Snart håper jeg.

I drømmenes verden

2010-07-04T21:58:00.001+02:00

Jeg befinner meg midt inne i tunellen, i det fjerne hører jeg sirener nærmer seg bakfra. Uten å tenke noe merkverdig over det, fortsetter jeg å kjøre. Plutselig er bilen med blålys og sirener rett bak meg. Og etter vill navigering med ratt og pedaler får jeg stoppet bilen en 1 cm fra fjellveggen.

Idet jeg sitter slik å ser brannbilen rase forbi, kjenner jeg et rush gå gjennom kroppen og det er rett før jeg hiver meg etter brannbilen, mens jeg kjenner adrenalinet pumpe i årene.

I det neste øyeblikket hadde tankene tatt meg inn i en verden som bare fantes i drømmene mine. Der var elver med hamburgere og brus, bekker med sjokolademelk, epletrær med sjokoladebark og sukkerspinn, og steiner var blitt forvandlet til kjempestore jordbærdrops. Det var blomster som smakte sitron, store vingummibjørner, tyggegummigress, og opp fra bakken vokste det kjærligheter på pinne, og bortenfor elven med sjokolademelk var det et underlig syn. Der stod en stor elegant godterivogn med drops som hjul, og levende hester av sjokolade trakk vognen.

"- Vi trenger din hjelp Monica," sa en liten rød godteribakterie. "– Den onde grønnsakskongen prøver å ødelegge dette landet som bare finnes i drømmene. Og hvis han greier det med styrkene sine, som består av grønnsaksbakterier kommer mennesker rundt om i hele verden til å glemme oss. Det vil vi ikke." "- Jeg skjønner det, men hvordan kan jeg hjelpe dere?" "- Du må reise til slottet hans og prøve å finne ut hva det er de har tenkt å gjøre!"

Jeg steg opp i vognen sto klar. Klærne mine forvandlet til en rosa silkekjole med popcorn en kunne spise. Isteden for det bustete oransjebrune håret mitt, ble det tryllet frem et gulldiadem med drops, og håret hang så i nydelige krøller nedover nakken. Godteribakteriene vinket meg farvel og så kjørte vognen av sted...

På andre siden av dalen var det et grusomt syn, i hvert fall for barn. Det var grønnsaker over alt. Og på toppen av det hele stod det et slott på en stor bakketopp som var prikk lik en brokkoli. Der hersket Kong Blomkål, med Dronning Reddik ved sin side.

Hestene fløy ned på en fjellhylle under brokkolislottet. Der var det en stor steindør med en jernhank på. "- Hvordan kommer jeg meg inn her da?" mumlet jeg fortvilet, mens jeg prøvde meg på en rekke regler og passord. "Arkus barkus tryll i ord, kom deg ut fra der du bor!" nei, ingenting skjedde. Idet jeg sa: "- Gulrøtter, neper og brokkoli, slipp meg inn ellers får du svi!" åpnet døren seg med knirk og jammer!

Jeg gikk gjennom mange ganger og dører før jeg endelig kom til et rom med grønnsaker, grønnsaker og atter grønnsaker. Det måtte være matboden. I en sprekk i veggen så jeg Kong Brokkoli og Dronning Reddik som satt på hver sin trone. Nede på gulvet stod det flere rustede soldater. En av dem var visst hærfører, for han gikk frem og talte til kongen. "- Kong Brokkoli! Styrkene våre er klare til å angripe Godteriland." " - Bra! Da kan dere stille opp i morgen klokken 06.00 presis."

" - Ja herre Konge." "- Så angriper dere dem ved Solobukta." " - Ja herre Konge." " - Og du…" " - Ja, herre Konge?" " - Jeg forventer at dette går bedre enn forrige gang. Ellers blir det en grønnsaksbakterie mindre i mitt rike." " - J..ja herre Konge. Det kan du være hundre prosent sikker på." Den lille hærføreren vendte om og gikk. Kongen satte seg stille tilbake, knasket på en gulerot og tenkte. "- Nå skulle Godteriland få seg en overraskelse.". Så reiste han seg og gikk til sengs.

Plutselig blir jeg revet ut av tankerekken min i det jeg ser en knyttet hånd i sidespeilet mitt, og hører bilen bak meg tute. Logisk nok tar det bare et par sekunder for en brannbil i utrykkning å passere en bil som står stille. Så du kan tenke deg han i bilen bak var lettere irritert.

Flere bilder...

2010-06-24T19:15:00.002+02:00

Noen timer senere var innebygd ovn og micro på plass på kjøkkenet,

samt store hvite fliser mellom over og underskap.

På badet var kranene montert

Samtidig var snekkerne i full gang med å montere lister, karmer og dører!

Badet tar form

2010-06-24T16:20:00.000+02:00

Nå begynner det største badet å ta form... Gleder meg vilt til å ta det i bruk!

Nå er oppgaven å overbevise mannen at dette badekaret er en god investering,

og at det vil være fantastisk å ligge å bade i det. Lettere sagt en gjort.

Jeg har planlagt at dette karet hadde passet veldig godt oppe i kroken ved dusjen.

OVAL 170

Oval er et designsamarbeid mellom Svedbergs og Pelican Copenhagen. Den myke formen og den rikelige dybden innebærer ergonomi og badeopplevelser utenom det vanlige. Det er materialet støpemarmor som muliggjør karets unike form, størrelse og innebygde funksjoner. Design: Pelican Copenhagen.

Drosjeturen hjem

2010-06-21T17:48:00.000+02:00

Ting begynner å demre over meg, etter helgens små utskeielser.
Og det jeg skal fortelle om nå var hvordan jeg kom meg hjem igjen.

Klokka var nærmere halv fire, og jeg visste det var vanskelig å skaffe drosje på denne tiden. Mine kjære kollegaer hadde allerede dratt hjem, så nå var jeg på egenhånd. Jeg stilte meg opp bakerst i drosjekøen og ventet... og ventet... Det var kaldt i den lille svarte nydelige minikjolen min.

Etter flere drosjer som kom og gikk var det endelig min tur.
Min ridende ridder i en lapskausbrun Mazda... eller var det Audi? Samme det. Who cares?

Jeg satte meg inn i bilen som luktet av Wonderbaum og sigaretter. Det siste kunne selvsagt forklares med at mannen røkte, men det første var vanskeligere å forstå for det hang ingen grønne, stinkende tre i speilet. Sjåføren smilte varmt og vennlig, og kanskje en smule spent: "Hvor skal du?"

"Hjem" sier jeg, en smule beruset... "Hehe, ja det forstår jeg!" sier´n "...men hvor?"

Etter å ha kommet halvveis hjem, ser drosjesjåføren på meg og sier: "Hvor mye penger har du?"
Fortsatt beruset Monica: "Jeg har bare 300 kr igjen i lommeboken min." Lettere redd for at den halvgamle drosjemannen skulle prøve seg på noen ufinheter.

Men han overrasket meg veldig. For idet neste øyeblikket snur han seg og gliser, mens han sier: "Ok, men da slår jeg av telleren nå, så har du 150 kr igjen til en annen gang!"

WOW! Snille gamle drosje mannen...

Lørdagskveld på byen

2010-06-20T16:51:00.000+02:00

Jepp da var helgen nesten over og det har blitt søndag ettermiddag. Fylleangsten har kommet, og angsten ligger der som en overspenning i nervesystemet. Jeg kjenner nervene på utsia av kroppen, bare den minste lyd eller lukt trigger hele kroppen.

Det er ikke det at jeg gjør noe dumt når jeg drikker (ikke med vilje hvertfall). Det er lett og si -ja takk når håpefulle menn kommer og mer enn gjerne vil spandere en drink på meg. Og hver gang tenker jeg.. Hmm jeg er IKKE full så en drink til skader vel ikke... JEG har fullstendig kontroll... men det er hjernen som spiller et puss på meg. For selv om jeg mener at jeg har helt kontroll, viser det seg alltid at det har jeg ikke...

Egentlig er denne helga en liten kopi av den forrige, bare med ENDA mer alkohol og enda mindre selvdisiplin. Det er sikkert mange av dere der ute som har opplevd å være slik som meg, så bortevekk at du ikke husker hvordan du kom deg hjem, selv om du har beviser på knær og albuer om at du faktisk gikk på asfalt eller noe annet svært hardt underlag.

Heldigvis var mine kjekke kollegaer med og passet på at jeg ikke lå og spydde i en rennestein mens en kødd stjal lommeboka mi denne gangen. Det værste hadde nok vært å våkne, og ha en vag anelse om at noe ikke er som det skal, dette er ikke min dyne, seng, rom, eller hus for den sags skyld. Å åpne øynene forsiktig opp, redd for å vite hva som kan møte synet ditt! Der ligger han, med en tanngard som mer ligner en nedbrent landsby og en kropp som ville fått Moskva Marit til å se deilig ut! Faen, glad det ikke har skjedd meg noensinne!

Det er helt jævlig hvordan sprit påvirker assa.. fysj a meg.. Så som så uendelig mange søndager før sitter jeg her, prøver frebrilsk å huske hva jeg gjorde. Noe som faktisk er helt fjernt og gjøre, for er jeg så heldig å faktisk husker hva jeg har sagt, gjort og hvor jeg har vært. - Så blir jeg sittene i flere timer for å prøve å glemme det jeg så hardt prøvde å huske. Nei det er for dumt... fylleangst er noe dritt... men veldig typisk da vel og merke. Så kjenner jeg meg selv rett, så gir vel fylleangsten seg i løpet av uken. Bah! Jeg gir opp meg selv snart. Eller kanskje best å bare hoppe i det og face the facts?

Våkner
Nei nei nei nei nei nei nei nei!
Dum dum dum dum dum dum dum!
Faen!
*sjekker utgående meldinger*
NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI!
*tikker inn en melding: "skal si du..."*
*nye minner strømmer på*
NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI!
*sukk*
*legger meg tilbake under dyna og dør...*
Fylleangst
Tar heller en uke med vanlig angst, enn 2 dager med fylleangst...
Jeg må aldri prate igjen.
Med noen.
Noensinne.

Nå har jeg fått spist litt lunsj, og formen er stigende. Tankene som "jeg skal aldri mer drikke alkohol" er litt fjernere nå. Ser ikke bort fra at jeg neste søndag våkner uttørka og med hodepine også.

God søndag alle sammen!!

SOLGT!

2010-06-14T22:17:00.000+02:00

Da var dagen for at huset i Nilleveien ble solgt. Deilig å få bud på første visning, og at budet var over takst med 50.000 kr... Nice! Kunne ikke vært mer letta og glad nå.
Så iløpet av sommeren må vi få pakket ut, vaske, gjøre klar ny huset og flytte. Spennende tider!

Under kommer det noen bilder som er lånt fra finn.no på husannonsen våres.
Bildene er av stua, badet og kjellerstua.

Hallen og kjellerstua

2010-06-11T09:22:00.000+02:00

...har fått fliser på gulvet.

Lyse beige/grå

Gamlehuset...

2010-06-09T18:26:00.000+02:00

...er da lagt ut for salg på finn

Visning er på søndagen, så er spent om det dukker opp noen.

Nora på 17. mai

2010-06-03T19:02:00.000+02:00

Vakre jenta mi på 17. mai.

Se se øynene da.

Frykter at de kommer til å smelte og knuse

mange små guttehjerter opp gjennom årene. *sukk*

Kjøkken og trappa er oppe

2010-06-03T18:59:00.000+02:00

Gulvet vi skal ha i 1. etg. Lyse beige fliser

Kjøkkenet så langt. Mangler litt før det er ferdig oppsatt.

Veldig veldig fornøyd både med gulvet og det mørke kjøkkenet.

Trappa. Denne kom ubehandlet, så den skal vi male selv.

Førnøyd Nora som sitter i trappa

Nora og Oline

Dumme mannfolk...

2010-06-01T18:31:00.000+02:00

Gikk bortover veien i uniform og kastet på håret (på samme måte man gjør i shampoo reklamene). Resultat: to menn i bil oppå gangfeltet, med full fart mot grøfta.

Lammelårmannen

2010-05-13T17:27:00.000+02:00

Her en dag var jeg og noen kollegaer på kino.

Utenfor kinoen stoppet en eldre herremann

i 60- årene, kom bort til meg, bøyde seg litt ned, klappet meg på skulderen og lirte ut av seg denne setningen før han vandret videre: "Du var litt av et lammelår!"

Dagens bilder fra huset...

2010-05-13T15:39:00.000+02:00

Først tenkte jeg å vise dere et bilde av gulvet vi skal ha i hele 2 etg.

Ser ut som et gammelt tre gulv, men er egentlig vinyl fra Expona collection.

Nå har vi fått fuget det største badet vårt også. Baderomsinnredningen står klar i kasser, og venter bare på å bli pakket ut. Men først skal snekkerne få opp listene.

Nora i dusjhjørnet i 1. etg.

Her er lillebadet i 2. etg. Lysgrå/grå fugemasse blir lagt i løpet av neste uke.

Nora som henger oppned på verandaen.

På tur i byggefeltet :-)

Sniktitt...

2010-05-02T10:14:00.000+02:00

Da begynner det største badet å ta form.

Flisene har kommet opp på veggen. Fugemasse skal smøres iløpet av uken som kommer.

Her er Nora som står foran en av de tapetserte veggene.

Denne her skal vi ha i entreen.

Mannen er redd for at det skal se ut som et kråkeslott, med så mye forskjellige sorter.

Jeg syns det blir LEKKERT!

Og det siste bildet jeg skal vise er av en stor stabel som sto midt i kjellerstua vår.

- Nemlig kjøkkenet!!

Jeg kløtsjer som en gudinne og husker å skifte gir når bilen gråter

2010-04-23T18:25:00.000+02:00

Nå har jeg endelig lært meg å kjøre bil. Ganske så bra i mine øyne,

men husets herre påpekte nå en dag at jeg bruker alt for mye diesel når jeg kjører...

For mye? Kan man bruke mindre? Joda, det var vist noe som het å kjøre økonomisk.

Da jeg sa at det hadde jeg aldri hørt om, rullet øynene hans bak i hodet og så ristet han på hodet.

"Jo, nå skal du høre lille venn..."

Jeg som akkurat har lært meg å gire skikkelig. Før brukte jeg å gire etter turtelleren på bilen! Min kjørelærer prøvde forgjeves å lære meg til å lytte til motoren, men måtte gi opp! Så hver gang turtelleren gikk over et visst tall, girte jeg! Dette trikset brukte jeg til lenge etter at lappen var i havn.

Og nå har jeg fått enda noen tall jeg skal passe på. Føler at jeg ser mer på de tallene som kommer opp inne i bilen, enn på selve veien. Klarer jeg å holde meg nede på 5-10 ett eller annet må det vel være bra?

Tildigere eskapader i den dingsen med fire hjul har hatt følgende resultater:

Kjørelæreren min har skreket "Men for guds skyld Monica! KLØTSJ!!!!!" Det så ut som om små blodårer skulle hoppe ut av pannen hans. Det skal kanskje for syns skyld nevnes at jeg på dette tidspunktet hadde konsekvent glemt å kløtsje når jeg skiftet gir... Girkassen ga fra seg lyder av en slik art, at hadde det vært en hund ville du ikke nærmet deg den for alt i verden.

Pappa´n min har også grepet tak i rattet ved flere anledninger. Engang da vi kjørte rundt om kring på Kortgarden rev han i rattet og bilen sto godt nede i grøfta med nesen først.

Pappa: "Nå kommer det en sving og sving…sving…SVING!!!"

Monica mens vi lå i grøfta: "Ok ok!! Den kom litt brått på!"

Pappa: "Litt brått på? Jeg advarte jo deg!"

Og så har husets herre bedt meg om å kikke meg over skulderen (noe med dødsoner) når jeg skal skifte fil. Kikke over skulderen! Er han spinnvill? Hvem skal kikke på veien da!

Og sist men ikke minst:

På oppkjøringsdagen min var jeg selvfølgelig dritnervøs! Med testimelappen godt plantet i hjernebarken startet jeg min oppkjøring. Ved siden av meg satt en traust kar med et ark i fanget. Jeg vridde om nøkkelen og startet bilen, rygget meg ut og startet vår hasardiøse ferd. Etter en time med kjøring og på vei tilbake til min gamle kjøreskolelærer og Biltilsynet kræsjet jeg den splitter nye kjøreskolebilen.

Kjøreskolelæreren min som satt igjen på Biltilsynet og drakk kaffe viste ingenting om det dramaet som utspannt seg på parkeringsplassen utenfor. Han var fremdeles hysterisk over en liten ny bulk fra en tidligere time.

JULEBORD

2010-04-14T18:56:00.001+02:00

Jeg leste nettopp et gammelt innlegg jeg hadde skrevet, og tenkte jeg skulle publisere det på bloggen min også.

Kanskje en smule forsinket og fortelle om fjorårets julebordssesong... på godt og vondt.

Kvelden, eller tidligere på dagen satt jeg slik.
I min egen trance, mens jeg mumlet på disse sentningene om om om igjen:
"Jeg skal ikke gjøre noe dumt. Jeg skal ikke gjøre noe dumt. Jeg skal IKKE gjøre noe dumt!"
Men måtte til slutt gi opp; Nei hvem er det jeg prøver å lure...jeg gjør ALLTID noe dumt, og nå er det julebord atpåtil! Godtok den avgjørelsen, krysset fingrene for en vellykket kveld, og med et håp om å tørre å møte på jobb mandags morgen, tok på meg finstasen, og nippet til en drink sammen med noen kollegar før en skulle møte resten av gjengen ute.

Jeg syns at ingenting gir så god julestemning som å samles i et koselig lokale over et godt julemåltid med litt godt i glasset. Sosial ro, fin musikk, god stemning og harmoni. Kos og selskapelighet. Godt humør. Fint kledt. Det er i alle fall slik det burde vært.

Erfaringen tilsvarer ofte det motsatte. Jeg bruker ikke de fineste klærne på julebordet. Klær er ikke godkjent for julebord, hvis en ikke kan svi klissete hull i den med asken fra en sigarett. Og for mine mannlige kolleger: Juleslips med nissemotiv er også bra, men dropp slipsnål. Den mister du uansett.
Vi fant sitteplassene våre. Sunnmøringene for seg selv og moldensere for seg selv på to separate bord. Klasseskillet opprett holdes selv om man har forlatt kontoret. Maten kom på bordet. Skal jeg være folkelig blant de folkelige, må jeg "act the part". Jeg tror jeg smakte, eller drakk av alle typer som blir servert servert ved bordet. Øl, vin, akevitt, drinker og likører. Vannglasset trengte jeg ikke lengre. En teori er at vi nordmenn ikke eier kustus over oss selv når noe er gratis. Spise og drikke så mye man vil. Yay! Drikke til vi mister all kontroll, for det er gratis, det er gratis, tralalla lalla lalla la. Men vi gnine sunnmøringer er vel kanskje slik. Beklager hvis jeg tramper på noen nå.

Etter middag, og et par turer på toalettet ble det ryddet til dansegulv.
Danseløvene skulle få vise sine tillærte moves.
Julebordsmusikken var ræva. Slik er det alltid, men sånn er det bare. Det er loven.

Selv om jeg er den jenta jeg er, holdt jeg meg unna dansegulvet denne kvelden. Å bli sett syngene på "Living next door to Alice" vil jeg ikke ha på meg. Derfor sto jeg på sidelinjen og så på. Den som sier at man aldri blir lei av å se femtiåringer brøle "ALICE?!?? WHO THE FUCK IS ALICE??" mens de ler og slår seg på knærne, må ha vært både døv og blind. Grusomt.
Jeg ble bydd opp noen ganger også. Men takket nei. Å jokke seg inntil kroppen min er IKKE et bra sjekketriks, og noen god måte å by opp til dans på.

Mens jeg sto slik å såg på mine kollegaer, funderte jeg ofte på om det var et er lov å tafse på sjefens bryster, uavhengig av kjønn? Om man kunne kysse på hvem man ville? Og om dette var kvelden til å spørre om lønnsførhøyelse etter noen bongfinansierte drinker? Tydligvis. Man er på julebord. ALT er lov.

Men for å si det slik, jeg klarte meg utrolig bra.
Jeg var absolutt ikke til bry til andre, og sjefen sjemtes ikke over meg mandagsmorgen da ting begynte å demre, og flash backs over løse episoder fra fredagsnatta kom rullende innover seg.

Takk for superfestlig julebord!
Husk, det kommer alltid en hverdag etter et julebord.

Ferdig tapetsering!!

2010-04-07T21:02:00.000+02:00

Oline Sofie sitt rom.

Nora Emilie sitt rom.

Soverommet vårt.

TV-kroken på stua.

Utsiketen fra stuevinduet.

Verandaen 2.etg.

Mannebein

2010-04-05T14:37:00.000+02:00

Ok, jeg må bare krype til korset å innrømme det.
Jeg har faktisk en lyte. Kanskje to også. I alle fall, kan jeg fortelle om den ene. Er ikke helt sikker på hva jeg skal kalle det. Kanskje det heller er en fobi, men jeg hater mannebein, altså føttene på mannfolk, spesielt tærne. Tær er ekkelt. Uansett kjønn, alder og utseende på eieren av tærene. Men det er spesiellt hvis de sitter på en mann.

Nesten alle har dem, i minst to utgaver. Æsj, sier jeg og tenker på svette bein og sure tær. Smak og behag er forskjellig (men ikke så forskjellig)! Så der har dere det.

Pappa´n min vet å utnytte dette. På det groveste også. Litt stygt gjort syns jeg. Hvis vi krangler, eller han terger meg. Ender det som regel at han tar av seg på beina, og stikker et svett mannebein opp i ansiktet mitt. Det får som regel slutt på samtalen... Bahh...

Da er...

2010-03-29T11:48:00.000+02:00

... 50 liter

maling kjøpt inn, og står klar for å komme opp på veggene!

Ikke tenkte jeg å kjøpe først en liten boks med malingsprøve... *dåner*

Snart klar til maling!!

2010-03-21T09:30:00.000+01:00

Etter jobben idag dro jeg, mamma og jentene rett ut på byggeplassen der mannen og pappa var.
Dagen gikk med å henge opp glatt tapet strie som jeg er så heldig å skal få male. (les: det jeg og jentene gjorde der ute var å gå i veien, før vi blei sendt hjem igjen.)
Hvis det er noen der ute som føler trang til å hjelpe til, er dere hjertelig velkommen siden jeg ikke er den mest erfarne på akkurat det området. Tilslutt noen bilder av jentene og av stua vår.

Ferdig til tapetsering!

2010-03-19T09:06:00.000+01:00

Sammen med sine gode hjelpere er mannen snart ferdig med sparkling og pussing av alle gipsplater i huset. Her kommer bilde av stuen.

Bildet her viser deler av kjøkkenet, gangen, trappen, bad og kontor/scrapperommet mitt!

Og her blir kjøkkenet. Digert...Mmmm gleder meg.

Nå skal jeg på tapet-butikken og bla meg gal i de permene som ligger der.

Mannen starter idag med å legge glatt strie på de veggene som skal males.

Blåse såpebobler

2010-03-14T12:30:00.000+01:00

Siden jeg akkurat har vist hva Nora har scrappet kanskje jeg skulle vise en sommer-LO som jeg lagde for en stund siden også. Jeg lengter etter sommer og sol for tiden, og da er denne siden den rette å vise frem. Her sitter Nora i badestampen ute på verandaen, mens hun blåser såpebobler.

Albumene våre bugner av nye LOér som aldri har blitt vist frem offentlig på internett.

Gled dere. Der er det masse spreke farger, blomster, blonder osv...

Nora lager noen fantastiske LOér!

2010-03-14T12:18:00.000+01:00

Jeg er så imponert over jenta mi Nora som er 4 år gammel. Hun har laget noen sinnsyke kreative scrappesider de fleste bare har måpt over. Disse sidene jeg nå skal vise er fra ifjor en gang.

Jeg kom hjem fra scrappetreff i Ålesund, og hun var litt snurt over at hun ikke fikk lov til å være med også. Så da pakket jeg ut alle tingene mine på stuebordet og hun fikk frotse i blonder, klistremerker, perler, blomster og mønsterark! Hun storkoste seg og hadde det så utrolig gøy! Satt å scrappet i 2-3 timer.

Jeg hjalp henne selvfølgelig litt med stavingen, men hun plukket ut bostavene sine selv og satte dem på. Se underskriften da. NoRA 3 ÅR. (Tror ikke jeg greide å skrive navnet mitt så tidlig  ) Forståelse for farger har hun også.

Og blondene måtte jeg hjelpe henne med. Sitat Nora: "E skal gjør slik som du gjør med ditta!" Mens hun holder opp en rosa blonde og pom poms.

De store blomstrene lagde hun selv. Men jeg måtte hjelpe henne å feste bradsen gjennom blomstrene og lage matter bak bildene. Hva syns dere? Jeg tror hun er blitt en fantastisk scrapper allerede!

Romjulsfesten

2010-03-11T17:19:00.000+01:00

Det jeg har å fortelle om idag er en Romjulsfest jeg husker små glimt fra... det er kanskje for andre, ikke noe spennende å høre om... Men for min del så er dette egentlig litt flaut. Men hva gjør vel det, hvis noen vil le litt av den og av meg. Så har jeg kanskje oppnådd noe her?

Uansett, dette var da 2. juledag 2006. Jeg var godt i farta, siden jeg hadde startet å drikke i 4-5 tida på kvelden. Når kl nærmet seg 20.00 er det jeg slutter å huske ting. I det ene øyeblikket er jeg hjemme, og i det neste står jeg i gangen til et villt fremmed hus. Husker jeg hører musikk og noen inne i stua. Så jeg går jo bare inn. Har med meg masse drikke og setter meg ned i sofaen med noen helt fremmede folk. Joda, hvordan går dette tenker dere kanskje? Hehe, egentlig så aner jeg ikke. Husker ikke alt...

Neste jeg husker er at jeg står inne på et gutterom i 2 etg. Sønnen på ca 16-17 år hadde noen kompiser på besøk. Joda, dette kan bli gøy?! Eller, nja... tror ikke det nei. Men var nok ikke fra min side det. Jeg var i 100, og greide så vidt å stå i ro. Måtte bare danse. Uansett så var ikke guttevalpene noe keen på å danse med meg. "Er dere HOMO eller??" husker jeg at jeg hyler før jeg løper ned i 1. etg der de andre var.

Det skal legges til at jeg ikke husker stort mye av nattens siste timer. Dvs det som hendte etter kl 24.00. Så hvis noen har sett meg, må de bare si fra. Greit å fylle ut de sorte hullene. Må nok nevne at jeg voknet hjemme på en eller annen måte, med store blåmerker over det meste av kroppen, og med granbar og kvister i håret.

Vet fremdeles ikke hvor jeg har vært, og hvem de menneskene i det huset var. Etter dette har jeg nesten ikke vært på Åndalsnes. Er bare for flaut...

Du tror det kanskje ikke, men....

2010-03-04T10:19:00.000+01:00

1. Minst 2 personer i verden elsker deg så mye at de skulle dø for deg.

2. minst 15 personer elsker deg på en eller annen måte.

3. Den eneste grunnen til at noen hater deg er fordi at de vil være akkurat som deg.

4. En latter fra deg kan gi lykke til hvem som helst, selv om de ikke kjenner deg.

5. Hver kveld tenker noen på deg før de sovner.

6. Du betyr alt for noen.

7. Hvis det ikke var for deg, skulle noen ikke levd nå.

8. Du er spesiell og unik!!!

9. Noen du ikke en gang vet eksisterer, elsker deg.

10. Når du gjør din livs tabbe, kommer det noe godt ut av det også.

11. Når du tror at hele verden har vendt ryggen til deg, se en gang til, det er sikkert du som har vendt ryggen til verden.

12. Når du tror at du har ingen sjanse for å få det som du vil, får du det ikke heller. Men om du tror på deg selv, før eller senere, får du det akkurat som du vil.

13. Glem aldri komplimenter du har fått!

14. Si alltid hva du syns om folk til dem, du føler deg bedre hvis de vet.

15. Hvis du har en fantastisk venn, ta deg tid til å la vennen din vite at han/hun er fantastisk!

Byggebilder

2010-02-28T19:41:00.001+01:00

I dag var vi på byggeplassen. Lenge siden jeg hadde vært der nå, så tok med kameraet for å dokumentere litt. Foreldrene mine var med også. Snille søte pappa hjelpte T i huset. Utrolig effektive og flinke de er! Mens jentene baket kake og boller hjemme, sparklet de nesten hele 1. etg. WOW! Da gjenstår det bare pussing, et nytt lag, ny omgang med pussing før det blir tapetsering og maling nede!

Så da er det ikke lenge igjen til et par store valg må tas. Hvilke farger skal man velge, hvilke fliser og flislegger skal man bruke? Sukk... jeg er litt stressa. LITT!

Jeg forsto det måtte...

2010-02-25T21:17:00.000+01:00

...være noe da jeg våknet av min egen hylende stemme. Bak lukkete øyner kunne jeg se en horrorfilm Hollywood verdig. Rullende ut av dyna ramlet jeg ned i et kaos av brukte sokker og undertøy fra i går. Å vokne med et slik brak er ikke godt.

Nyttårsforsettene mine 2010

2010-02-22T14:40:00.000+01:00

Nå er det nye året kommet godt igang. Året som vi kaller 2010 eller tjue-ti. Året som skal bli så bra. For det er nå vi har blanke ark. Det er nå vi skal smile, glemme det vonde, og se lyst på ting. På fremtiden!

Jeg er prinsipielt i mot nyttårsforsetter, av den enkle grunn at jeg aldri klarer å holde dem uansett. Alle pompøse og ambisjonsrike løfter holder jeg heller tilbake, slik at færrest mulig himler med øynene når de leser dette innlegget.

Uansett, så er de her igjen. Like sikkert som det nå er februar og mandags ettermiddag. Jaja, nytt år, nye løfter... eller rettere sagt: Nytt år, gamle løfter... Prøver jo så godt jeg kan med de "vanlige" forsettene som å gå ned i vekt, trene mer, drikke mindre, spise sunnere og komme i form osv osv... Dette året gidder jeg ikke love meg selv å slanke meg, kutte ut godis, gå laaange turer i skog og mark eller å lese en bok i måneden mer.

Det jeg tenker på, er alle de nyttårsforsettene jeg hadde I FJOR, som det IKKE ble noe av... *grmpf* Og de er ikke akkurat er like "enkle".
Jeg har valgt å legge lista noe lavere enn alle andre. Here it goes;

Offentliggjøring av mine nyttårsforsetter for dette året:
Nr 1: Følge mine egne ønsker, ta mine egne valg og være stolt av den jeg er.
Nr 2: Penger, penger og penger til overs på kontoen... Må prøve å vinne i lotto eller noe. Er bare en så jævli onkel Skrue som nyter synet av tallene på kontoutskriften. (riktignok penger som går til regninger...)
Nr 3: Makin' love in the handicap toilet
Nr 4: Jeg skal slutte å bestille klær når jeg ikke har penger.
Nr 5: Jeg skal være flink å betale ned på studielånet og huslånet mitt.
Nr 6: Bygge hus! (er godt igang allerede!)
Nr 7: Jeg skal slutte å filosofere når jeg har tatt meg en dram eller to ...
Nr 8: Skal slutte å sykle i full fart med tungen ut av munnen. (Ville kjenne hvordan det føltes med vind på tungen. Det var en herlig følelse helt til den dagen da jeg fikk en fullvoksen flue innerst på tungen, og svelget den i forfjamselsen. Bitter smak!)
Nr 9: Slappe av. JA faktsik slappe av. Ingen grunn til å drive rovdrift på seg selv. Jeg siterer Timbuktu. "Det kommer ordna sej, det gör det alltid"
Nr 10: Hoppe fra verandaen med paraply. (Inspirert fra en eller annen barnefilm.)
Nr 11: Slutte å slikke på metallgjenstander utendørs om vinteren. Fører til vanskelig valg som å vente til forbipasserende kommer til unnsetning eller å lide ved eventuell løsrivning.
Nr 12: Skal prøve å sy sammen en delt meitemark. Vil prøve meg som lege. Utrolig vanskelig og tidkrevende operasjon.
Nr 13: Slutte å ta på elektriske gjerder for å teste om de er på.
Nr 14: Jeg skal sette på en smertefull mine, banke hodet mot veggen og si: "Hold kjeft, faen, alle sammen bare hold kjeft!" i ei heis stappet full av folk.
Nr 15: Få meg ny jobb. (Done!)
Nr 16. Fortsatt inne i heisen: Stirr lenge på en person i heisen og utbryt hysterisk: "Du er en av dem!" og flytt deg til motsatt hjørne av heisen.

I det minste litt realistisk?

Blogg-kua mi!

2010-02-20T19:53:00.000+01:00

</)______
(oo) O o o ~~
(__)_____/
|| || || ||

Enhver blogg med respekt for seg selv bør ha med ei ku!

10 ting som gjør meg glad

2010-02-16T19:17:00.000+01:00

Oppfordring fra Idun om å fortelle om ti ting som gjør meg glad.
I det siste har livet smilt til meg, så det er mye jeg kan nevne.

1. Kjæresten og jentene mine Nora Emilie og Oline Sofie
2. Å se det nye huset tar form ute på byggeplassen
3. Resten av familien min og gode venner
4. Morsomme kollegaer
5. Å se helt fremmede folk på gaten, ofte også fremmede for hverandre, være hyggelige og hjelpsomme mot hverandre.
6. Å treffe en kattepus på trappa som vil ha kos når man kommer hjem midt på natta.
Og kan sitte sammen med den og se på stjernene og snakke om livet, til sola står opp.
7. Å se et eldre ektepar som ser ut som de kunne gjort hva som helst for hverandre...
De holder hender og sender hverandre forelskede blikk.
8. Å få telefoner fra de som jeg er mest glad i! Mail, sms, besøk etc.
9. God mat og drikke
10. Se ut en morgen og se at det er sol.

Listen er lang, og jeg klarte ikke å slutte med nr. 10. Så her kommer et par ting til...

11. Å sitte på verandaen og døse i solsteken
12. Å tenke at livet mitt er blitt akkurat sånn som jeg vil ha det....
13. Tilbringe en hel dag på skytebanen, med kuler og krutt.

Og de bloggedamene som jeg vil sende awarder videre til, og ønske en god uke er Veronica, Heimlaga og Anita

Min første spinning time!

2010-02-16T13:13:00.002+01:00

Det hender ikke så sjeldent at jeg plutselig våkner. Som om jeg er i en slags trance, ser litt forvirret rundt meg og tenker "...What??!!". Og det er ikke fordi jeg ikke vet hvor jeg er. Neida. Det er mer fordi jeg lurer på hva i all verden det er som skjer inne i hodet mitt. Kan jo gi dere et lite eksempel her: Malin greide for noen år siden å dra med meg på spinning for første gang. Og det var etter en drøss spørsmål og masing i det uendelige. Jeg hadde tidligere satt meg på bakbeina. Jeg hadde IKKE tenkt meg på noe spinning time. Salen var helt full av alle slags mennesker. Instruktørens svette kropp, som hylte og ropte i takt med musikken, tynne mennesker, tykke, spreke, ikke fullt så spreke, jenter, gutter, Malin og meg så klart - Monica. Jeg og Malin fant oss en plass helt bakerst i hjørnet. Jeg ville ikke dumme meg ut på min første time, ved å stille meg fremst. Så dum er jeg ikke. Førsteinntrykket sier jo alt, sies det. De første 5 minuttene gikk greit. «Dette fikser jeg lett» tenkte jeg der jeg satt. Men plutselig plystrer instruktøren, gir tegn og får oss opp i stående stilling. Og ja, vi måtte selvfølgelig skru på mer tyngde på sykkelen vår. Det var da det begynte. Tankene at jeg skulle vært et helt annet sted en her. Ser opp på den store klokka som henger på veggen. 45 minutter igjen. «Hjelp, jeg har kommet til helvete!!». Minuttene går, og vi tråkker som gal på sykkelen. Endelig gir han tegn til at vi kan sette oss ned igjen."Hvordan går det?" sier han... «Supert!» hylte gjengen i kor, for å overdøve den duvende rå musikken. Jeg hylte ikke akkurat med. Hang mer over styret, grønn i ansiktet. Tror det var like før jeg måtte spy. Før jeg har greid å samle meg, gir han tegn på nytt. Shit, da er det på´n igjen. Videre, når vi pliktskyldig står igjen for å rense svetten av metallhestene våre, diskuterte vi hvor bra timen hadde vært. Joda, nikket enig jeg. Selv om jeg tenkte: «Faen, jeg VIL IKKE dette!» Selv om jeg er den jenta jeg er, skreik jeg faktisk ikke høyest eller gjorde noe nummer ut av meg på denne første spinning timen. Jeg kom, svettet, peste og stabbet meg ut igjen på stive bein og vondt i rumpa. "Aldri mer." mumlet jeg for meg selv. Men plutselig går instruktøren forbi, og smiler til meg. Og da mener jeg virkelig smiler. Ikke gliser sleskt og tror han er deilig - eller Guds gave til kvinnen, men virkelig smiler med øyne, munn og sjel! Utbruddet kommer like uventet på oss begge. Jeg har jo gitt uttrykk for at jeg aldri skal sette meg opp på den sykkelen igjen. Men plutselig er verden snudd oppned, og ordene presser seg ut. Nakne. «Bra time, kommer neste onsdag."

Telefonselgere

2010-02-14T07:55:00.000+01:00

Jeg blir til tider oppringt av trivelige mennesker som har skaffet seg telefonnummeret mitt, fordi de har lyst til å prate med akkurat meg. Smigrende sier du? Telefonselgere sier jeg... Telefonselgere volder problemer for mange, også for meg. Mange selgere er veldig pågående, og forbrukerne utsettes for press til å ta impulsive kjøpsbeslutninger. Mange blir også overlumplet, og greier ikke å si nei, og sitter igjen med noe de egentlig ikke har lyst på. Telefonen på bordet foran meg plystrer en hysterisk melodi. Jeg slipper motvillig taket i det jeg holder på med og tar telefonen. Nå blir det sagt at om man ikke vil ha disse telefonene kan man reservere seg mot dette utyske. Vel det ble gjort og det har ikke hjulpet så meget. "Hallo?" "Har jeg kommet til Monica?" "Jada, det har du! "Hei, Monica. Dette er fra xxxxx. Har du anledning å høre litt om xxxxxx og vil skifte mobilabonnement?"
Han skal ikke selge meg noe, han skal bare gi meg noe. Selvsagt uten bindingstid og annet dilldall. Etter dette begynte jeg å lure: Hvorfor ringer det så mange telefonselgere til meg? Jeg har da ikke råd til å kjøpe ting i tide og utide! Det er vel ikke bare jeg som til stadighet blir forstyrret av irriterende hyggelige og intensive telefonselgere. De j..lene som lokker med kostnadsfrie produkter som til slutt koster deg flere hundre kroner. Jeg merket meg at vi allerede var på fornavn og tenke at min naturlige sjarm måtte ha utviklet seg over natten. Det gikk styggfort i svingene. Nesten så det ikke var mulig å oppfatte hva han sa. "Unnskyld, jeg får ikke helt tak i hva du sier. En hvaffornoe...?" Nå har dette virkelig blitt en pest og en plage for meg. Før kunne jeg ta telefonen og vite at det var en jeg kjente, eller kanskje jeg faktisk fikk et godt tilbud som jeg ikke fikk igjen hver uke, mens nå om dagen tenker jeg med en gang "Faen, ikke nå igjen!". Jeg trenger ikke fantastiske tilbud dagen lang, og ikke gidder jeg å bytte mobilabonnement hver uke, eller strømleverandør en gang i måneden. Jeg betaler faktisk mye heller mange tusen kroner bare for å slippe disse telefonselgerne. Han snakker enda fortere.
Plutselig sier han: "Monica, hva har du på deg?"
Monica: "Hva har det med mobilabonnementet mitt å gjøre?"
Telefonselger: "Ehhh, bare nysgjerrig..."
Alså, de skal liksom selge noe, og så skal de på død og liv ringe meg. Det er jo det ironiske ved å bruke tiden på meg. Som helt ny i arbeidslivet har man ikke normalt sett god råd, med fult opp av regninger til lånekassen...det sier seg selv. Jeg har nesten ikke råd til maten. Hvordan skal jeg da ha råd til alle disse fantastiske tilbudene som jeg ifølge telefonselgerne ikke kan si nei til. Jeg vet jo at de ikke vet hvem de ringer, men de kan i det minste bli flinkere til å ta hintet med en gang, fremfor å på død og liv skulle prøve å overtale meg. Telefonselger: "Du, Monica...?!"
Monica: "Ja??"
Telefonselger: "Kan jeg ikkje få mobil nummret ditt?" spør han like frimodig
Monica: "Ehhh, det er det du ringer på...." På toppen av det hele skal han absolutt bruke navnet mitt hele tiden.
Hver bidige setning starter han med å si Monica.
Er det mulig? Telefonselger: "Monica...?"
Monica:"Ja, selger....", sier jeg.
Telefonselger:"Har du lyst på telefonnummret mitt?" Monica: "Neitakk!" "Klikk" Han la på. Han var i det minste svært effektiv! (Kanskje for effektiv?) Fikk meg heller ikke noe nytt mobilabonnement. PS! Telefonselgere er en pest på jobb, men utenom jobben er de helt sikkert like greie som alle andre.

Hjelp...

2010-02-08T13:53:00.000+01:00

Hadde et øyeblikk av distrehet som går rett i boka for tidlig demens, eller teflonhjerne her om dagen. Glemmer av viktige brev som skal postes, kommer på de kanskje en uke eller to etter at de skulle vært levert.

Glemsk eller bare distré? Who care. Nå begynner jeg å bli lei. Lei meg og den hyperstressa hjernen min som er alle andre steder enn der jeg er. Kjære hodet mitt: kunne vi snart ta følge jeg og du?

Her svinser jeg rundt i huset, med en vannkanne i hånden og musikken på full guffe.
Uansett, litt vann til hver blomst, og litt luftgitar sånn innimellom.
Jeg synger av full hals, og lar meg leve inn i musikken. Livet er herlig og....
Det er da det slår meg.... vannet jeg virkelig den blomsten i plast?
Sjarmerende distré eller rett og slett klinisk gal?

Jeg har en innrømmelse å komme med: Jeg er et surrehue uten like! Jeg har både hukommelse og konsentrasjonsevne som en mygg her hjemme! Og det har jeg blitt ertet for maaaange ganger! Ikke noe som er ondskapsfullt ment, men det er ihvertfall ikke meningen at jeg skal få lov til å glemme alle mine store og små tabber....

Men mitt spørsmål til dere er: Er jeg bare litt distré, eller er jeg klinisk gal og driver og roter med mitt eget hue? Jeg bare spør....

Min pappas store drøm!

2010-02-05T19:39:00.000+01:00

I morgen skal jeg, pappa og min søster Malin på et stort skytestevne. Og da kom jeg til å tenke på denne scrappesiden jeg laget av pappa´n min for en stund tilbake. Pappa´s store drøm har hele tiden vært å bli Konge på Landsskytterstevnet i konkurranseskyting. Så han la opp forbredelsene på en ny måte. Nemlig ved å lese boken: "Bli en vinner!" Som dere ser må store kjemper ta en hvil i blandt også.

God helg folkens!

Og tvi tvi til dere som møter opp på skytestevnet i morgen.

Idag voknet jeg med et brak

2010-02-04T18:57:00.001+01:00

Dvs bokstavelig talt.

Jeg kommer fra en helt normal familie. Hmm.. Nei, det gjør jeg ikke. Jeg kommer fra en helt UNORMAL familie. Vel, på overflaten kan jo alt se helt "normalt" ut, men jeg tror vi har en slags forbannelse over familien. I allefall så liker jeg å tro det, så jeg slipper å føle at det er min skyld.

Jeg er klønete, usannsynlig klønete. For eksempel på vei opp og ned trapper. "Du må løfte beina når du går", brukte min mamma å si. "Da snubler du ikke så mye." Men nå er jeg stor pike, og mamma er ikke alltid her for å passe på. Heldigvis, for det kunne blitt litt slitsomt i lengden. Det er ikke bare i trapper, uhellene skjer. Her om dagen gikk jeg bortover gata, og ja det måtte jo skje. Plutselig ramler jeg så lang som jeg er. Der ligger jeg da. Midt på gata, og funderer på livets mysterier. "Trenger du hjelp" hører jeg plutselig noen si. "Neida, ligger fint her jeg" svarer jeg tilbake.

Det har jo sin sjarm, som noen så pent sa en gang for å trøste meg, rett etter at jeg gikk på hodet ned en eller annen trapp. Ikke det at jeg på noe som helst vis fant det sjarmerende selv da, å ligge i bunnen av trappa med armer og bein i usannsynlige floker. Vondt gjørde det også. Og ja... såg jo ikke ut de dagene som fulgte, dvs blåmerker. For de som kjenner meg er jo ikke dette noe uvanlig hendelse. Jeg har jo rett som det blåmerker over hele meg, og ja hva kommer det av? Hmmmm....

Og hva skjer idag tidlig? Joda, klønete som jeg er. Nevnte jeg det ja, at jeg var klønete? Ja, altså.. Så henger jeg der da, på kanten av stupet, også kalt senga, tviholder for ikke å ramle ned. Men jeg holder jo bare i lakenet. Og lakenet glipper ut av hånda mi.. Og jeg ramler. Ramler i det som føles som en evighet, før jeg med et dunk treffer bakken, også kalt soveromsgulvet.
Så ligger jeg der da, med dyna under meg, lakenet oppå meg, og armer og bein i usannsynlige floker. Altså ikke noe uvanlig.

Husbygging

2010-01-31T14:29:00.000+01:00

Vi var ute på byggeplassen idag og "besøkte" huset vårt. Fikk tatt et par bilder også. Her er fasaden fra sjøsiden. Gleder meg slik til å flytte, men samtidig er jeg litt stressa. Så mye som skal ordnes i gamle huset før salget.

På fremsiden her, foran den doble verandadøra har jeg planlagt platting, eviggrønne planter og et ute-kjøkken. Leter litt etter inspirasjon, selv om jeg nesten vet hvordan jeg vil ha det. Gjelder bare å overbevise mannen,

nok en gang...

Status per. idag: Litt forsinket på innvendig bygging, begynt å legge takstein

og skal begynne på isolering av tak og gulv mandag.

Reality TV på høyt plan

2010-01-30T07:53:00.001+01:00

For en stund tilbake kom jeg i snakk med en søt gammel mann, med litt store påstander.
Denne mannen hadde sett på Grey´s Anatomy på tvn, og han var overasket over hvor flink disse kirurgene/menneskene/skuespillerne var til å operere. Han fortalte om da dr. Burke ble skutt. Og at han var så imponert over at de greide å lappe han sammen igjen. Det samme om den fergekatastrofen. "Tragiske greier! Tenk på alle de som døde eller ble skadet."

Jeg prøvde å fortelle ham at det bare var på film, og at de ikke opererte på rett.
Dette fnyste han bare av. "Selvfølgelig opererer de på rett. Jeg ser jo at de skjærer i mannen" sier´n. Og jeg så øynene rullet oppgitt bakover i hodet.

Gang på gang fortalte jeg at det bare var på film, og at det ikke skjer på rett.
Dette tvilte han sterk på, og forklarte meg at det er dette som kalles reality tv.

Hvis jeg kjenner etter, så hikster jeg litt enda etter å ha sett de på tvn... Nå VET jeg at Grey's Anatomy er såpe-såpe-såpe, og ikke reality som han her påstår. Men det hindrer meg tydligvis ikke i å bli rørt inn til margen.

Drosjeturen

2010-01-28T10:48:00.000+01:00

Dette skjedde da jeg skulle ta taxi hjem, etter en fuktig natt på byen for noen år tilbake.

Går mot holdeplassen for taxi. Plutselig ser jeg en. Så jeg prøver å holde stø kurs mot bilen. Setter meg inn, og retter meg opp i setet og smiler høfflig til den trauste karen som sitter i fører setet. Jeg sier "god kveld", og han svarer høfflig, god kveld tilbake.
Så starter taxameteret.

Deretter... stillhet.... Han venter sikkert på at jeg skal fortelle hvor han skal kjøre, men ingenting skjer... Det HAR skjedd før, men da har jeg sagt hvor jeg skal etter kort tid, men denne gangen tenkte jeg at jeg skulle vente å se hvor lang tid jeg greier å holde stillheten. 10 sekunder går, 25 sekunder, jeg venter i hele 1 minutt og 45 sekunder før jeg sier. "Åh ja..eh..jeg skal til..." etterfulgt av adressen. Greide ikkje å holde meg lengre.

Det er egentlig ganske logisk, og ganske opplagt at når man setter seg inn i en drosje, så kan det være greit å fortelle drosjesjåføren hvor man skal? Du forteller jo kelneren på en resturant hva du ønsker å spise også. Men av og til er det litt morsomt å terge på seg en drosjesjåfør.

Ja, ferden gikk no da.
Så når han parkerer utenfor huset mitt, er jeg klar for å betale. Prisen kom på underkant av 200 kroner. Ganske så bedugget, tar jeg opp to 500-lapper og stikker bort til sjåføren. Så smiler jeg søtt, og sier "Behold resten du." Jeg hadde ikkje sett at det var 500-lapper jeg hadde gitt han. Uansett, så ser han bare forundret på meg, og gir meg pengene tilbake: "Nei, behold de selv du."
"Nei, hvorfor det?" sier jeg og skyver de pent tilbake. Trudde det bare var snakk om småpenger.

Etter litt frem og tilbake, merker jeg faktisk at det er snakk om mer enn 2 hundrelapper han holder. Så jeg knabber til meg resten av pengene, smiler og sier: "Ok, hvis du sier det så".
Går ut av bilen, ikkje akkurat så veldig stødig. Drosjmannen henger ut av vinduet: "Trenger du hjelp?" "Nei" sier jeg, rett før jeg ramler så lang jeg er... (LES: det VAR glatt ute)

Vet ikkje om jeg skal fortelle noe mer. Uansett, så kom jeg meg hel inn, uten noen form for hjelp.
Er jeg ikkje stor jente kanskje?

Mandags morgen

2010-01-25T20:25:00.000+01:00

Jo var mandags morgen det skjedde...

Hva skjer på mandags morgen?

Jo, da skal jeg være på jobb.

Men var jeg egentlig det?

Nei....

Hvorfor var jeg ikke på jobb?

Jeg hadde forsovet meg...

Jeg ligger der i senga mi. Blinkende lys fra transportbilene utenfra slipper inn vinduet og lyser på mitt sovende ansikt. I det fjerne høres en irriterende piping. Jeg tar meg selv i å lure på hvor den kommer fra, der jeg ligger halvt sovende og drømmer herlig.

Pipingen fortsetter. Herregud, for en irriterende lyd. Jeg tenker at jeg skal kaldkvele de som lager disse lydene. Strekker på meg så lang jeg er, mens jeg gnir søvnen ut av øynene og tenker..."Mmmmmm, herlig og sove lenge." Men så er det egentlig noe som ikke stemmer helt. Also ordene; "sove" og "lenge" i samme setning. Så går det opp for meg.

Inni meg skriker jeg av mine fulle lungers kraft. "SHIT! Faen for svarte snøvlende snabel! ...!!" Stuper opp av senga og inn på badet. Det er ikke deilig å bråvåkne en halvtime etter skjema og innse at katastrofen er et faktum.

Jeg tar opp mobiltelefonen, trykker på knappen slik at alarmen stopper og ser på klokkeslettet som vises på forsiden av telefonen. Jeg leser tallet 04.00. Tilstanden min går sakte over fra halvdøs til mer våken tilstand og jeg kjenner etter at kroppen min lever et lite øyeblikk. Tenkemaskinen min begynte sakte å fungere...

Denne dagen har vært tung. Noen husker det sikkert. Jeg var heilt borte vekk i hodet mitt. Skjønte ikke et kvekk av det folk sa eller skulle prøve å forklare meg. Ordet: "Hæææ??" var et velbrukt ord denne dagen. Men sånn går det når man slår av vekkeklokka og legger seg til å sove igjen i én og samme bevisstløse bevegelse.

Å gå til gynekolog

2010-01-24T09:32:00.000+01:00

Å gå til gynekolog er for de fleste kvinner en selsom, lite positiv og kjip opplevelse. Og jeg er intet unntak denne gangen heller.

Det hender en skjelden gang at vi kvinner må gå til ett profesjonelt underlivsmenneske, også kalt gynekolog. Jeg måtte til en slik, den gangen jeg fant ut at jeg var gravid med lillemor. Jeg gruet meg veldig, men tok motet til meg og troppet opp på kontoret hennes. Jeg hadde hatt denne legen siden jeg var lita jente. Så jeg kjente henne fra før av. Legen min var ei traust dame, som familien hadde brukt i alle år.

Mange av disse gynekologene er av det motsatte kjønn. Uten at det spiller noen rolle for oss der vi ligger med beina godt spredt til begge sider og ett kaldt spekulatum langt opp plassert der stålredskaper ikke bør være. Men min gynekolog var altså en kvinne, og jeg var førnøyd med det. Slik hadde det alltid vært, og skulle være i fremtiden også.

”Du kan kle av deg bak forhenget”, sier en søt, ung lege assistent. I et knøttlite krypinn i hjørnet står jeg, og prøver å vikle av meg klærne nedentil. Det er ganske kaldt på kontoret hennes, så jeg fryser litt der jeg begynner å kle av meg buksen. Så tar jeg av meg trusen, og selv om jeg har genser på føler jeg meg naken. Det er da jeg kommer til det evige dilemmaet; skal jeg ta av meg strømpene også…..?? Jeg velger å beholde dem på, så er jeg liksom litt mer påkledd. Prøver å snu meg i det lille krypinnet, men det er så bitte knøtt lite så det er klin umulig.
Lyset er drepende hvitt, og på en liten, hvit plaststol setter jeg meg ned, mens jeg venter på årets bøddel.

”Vær så god frøken” sier en varm, MASKULIN sexy stemme på andre side av forhenget. Det er da ikke min gamle, gode gynekolog. Panikken er total. Hva skjer?? Det er rett før jeg kler på meg klærne mine igjen. Hva skal jeg gjøre?? tenker jeg mens jeg tvinner tommlene mine i vill panikk. Sekundene går... stillhet. Alt man kan høre er hjertet mitt hamre i kapp med de klaprende tennene mine. Minuttene går...stillhet... "Går alt bra der bak?" sier stemmen igjen.

Jeg kikker forvirra rundt hjørnet fra mitt ørlille krypinn, og ser verdens yngste og vakreste gynekologsjarmør bak det enorme skrivebordet.

”Høh” stønner jeg. Med bluse, genser og nakent underliv, håndveska i ene hånda og den andre som prøver å skjule – ja, musa, kommer jeg luskende frem på gulvet. "Alt går fint." stutrer jeg fram med en hes stemme.

Hvorfor kunne "faen i )%¤(/¤#/#” ingen ha sagt det på forhånd da. Jeg har altså grua meg i en måned, og her står jeg naken fra navelen og ned med den teite håndveska foran verdens nest største sukkertøy av en mann! Jeg burde ha grua meg dobbelt så mye! Hvis det hadde åpnet seg et sort hull i gulvet akkurat da, hadde jeg gledelig hoppet ned i det, for å slippe denne pinlige stunden. Alt som viste seg foran meg på gulvet var stolen. Den digre fryktede stolen, med alle metall dingsene på.

Tripp-trapp-opp-hopp-snu-og-vend! En gyn-stol er faktisk en halvmeter opp i lufta. Små, trange og alt for mange trappetrinn. Mens jeg prøvde å komme meg opp i stolen, tenkte jeg på hva gynekologen tenkte mens han såg meg prøve å kave meg opp... hmmm. Det var sikkert ikke noe pent syn. Klumsete Monica, kravende opp i stolen med rumpa bar. Uff... Jeg får frysninger enda av tanken.

Det finnes ikke noe mer usexy enn en gyn-stol! Da jeg endelig har klatra oppi, snu og vend – lagt meg ned, og prøvd å slappet av litt – så får jeg høre: ”Ake deg litt lengre frem med stumpen – enda lenger fram – ikke nok…” Mens jeg aker meg fram og tilbake på den fordømrade benken, ryker alt papiret under. Så løfter sjarmøren høyre bein til øst og det andre til vest.

Så der ligger jeg, naken og skrevende. Føler meg liten. Legen ser på meg og sier ”bare slapp helt av”, før han trekker på seg gummihanskene og begynner å romestere med allskens instrumenter. De aller fleste kvinner vet jo at det ikke er spesielt enkelt å slappe av i en slik situasjon.
Der ligger man og tviholder i håndveska – og først da starter den virkelige moroa….

Moroa med spekulum og rektum og tum og tum og alt annet som klirrer på fatet. Det er bare å knipe igjen, feste blikket i taket og tenke på hva man skal ha til middag senere på dagen.
Legen går i gang med sine undersøkelser og så sier han plutselig: ”Jammen her ser det jo flott ut Monica!”

Jeg løfter hodet og ser litt måpende på ham. Hørte jeg det jeg hørte? Det ser flott ut…??!!
”Ikke bry deg om utsikten, konsentrer deg heller om jobben” svarer jeg kjapt og legger meg ned igjen. Legen smiler, og rister bare litt oppgitt på hodet.

Videre snakker vi om graviditet og barn.
Så tar han frem en ultralyd dings, og begynner å lete etter noe bitte lite barn inne i magen min. Jeg ser ingen ting siden han har snudd skjermen.

Legen blir stille. Jeg kjenner jeg begyner å bli nervøs.
"Oj!" sier´n... "Hva er det?" sier jeg. Han svarer ikke med det første, men begynner isteden å telle: "En, to, tre.... herregud!! FIRE!!" Roper han nærmest ut... Det er rett før jeg besvimer der jeg ligger med beina hver vei. "FIRE?? Fire babyer?" jeg såg det for meg. Mange små Monica-babyer kravlende rundt omkring. Rett før panikken tar meg igjen, sier legen "Slapp av, jeg bare tuller med deg! Det er bare en."

"Puhh...."

Sitatstafett

2010-01-14T13:33:00.000+01:00

Dette er da en sitatstafett, som jeg fikk fra snuppa mi Anita

Sitatet er fra Nora (4 år) ved frokostbordet:

"Smøret er kun til for å lime pålegget på skiva!"

Jeg sender utfordringen videre til Marita med bloggen http://famstadsnes.blogspot.com/

og Idun med bloggen http://idun-lager-et-hjem.blogspot.com/

Lykke til!!

"Good things come when you are ready for them"

2010-01-04T08:24:00.001+01:00

Denne lappen har jeg sett nesten hver dag i et år nå...

"Good things come when you are ready for them"

Når jeg har hatt en dårlig dag har jeg sett på denne lappen og humøret har alltid steget et par hakk.

En dag blir det min dag også! Hvorfor skulle det ikke det?

Og kanskje det nye året starter med noen gode ting? Hvertfall er dette den siste dagen min i gammel jobb, før jeg starter med blanke ark i Securitas som vekter. Tror det blir bra jeg. Skal hvertfall bli godt med noen nye inntrykk og ikke minst; glade mennesker. Man kan ikke legge skjul på at tilstanden på Vestnes det siste året ikke alltid har vært noe å juble over... Men slik er det vel bare når arbeidsplasser legges ned eller flyttes.

Uansett, godt nytt år. Den dagen du er klar for det, skjer det gode ting hos deg også.

De ser søte, små og uskyldige ut...

2010-01-02T18:15:00.000+01:00

Søstrene Monica, Malin og Elisabeth - De ser søte, små og uskyldige ut, men skinnet bedrar.
Mens Monica og Elisabeth var lys og blåøyd, med langt blondt hår. Var Malin høyere, mørkere og blåøyd. Man spøkte fremdeles om at Malin, var postmannen sitt verk. De var totalt forskjellige, selv om noen til slutt påsto å finne en eller annen likhet mellom dem.

Selv om de er søsken, var de gode venninner. De viste det meste om hverandre. Hemmelighetene som ingen andre visste om, men også alle de små uskyldige som de skjulte for foreldrene sine. Vennskapet deres var sterkt fra første stund, -de hadde samme interesser, samme smak, samme humor, samme hobbyer, samme bakgrunn. De kunne fortelle ALT til hverandre, -de kunne le seg halvt ihjel av noe som ingen andre forsto noe av, de kunne gråte sammen, rase, kjefte, le og tøyse, de kunne løse hele verdens problemer på ei natt.

Kjærestene som etterhvert dukket opp fikk finne seg i å komme på andreplass i perioder, samtidig som de betrodde hverandre alt om den nye flammen, spurte hverandre om råd, gråt og søkte trøst om det var nødvendig.

Når de bodde hjemme hos foreldrene sine var det som oftest Malin og Elisabeth som fikk gjennomgå. Monica, ja hun var jo uskyldigheten selv. Det var hverfall det de trodde. Malin og Elisabeth tok skylden av det meste Monica gjorde. Og det var ikke akkurat frivillig fra deres side. Med en gang moren påpekte noen rampestreker, var var Monica snar med å sette opp dådyr øynene sine og si: "Men mamma da, du tror vel ikke at jeg kan finne på å gjøre noe slikt?!" Ja, dermed fikk de skylden igjen. Og Monica kunne komme ustraffet fra det.
Til og med den dag idag er det slik. Monica er foreldrenes lille "gullunge". Og ja, de to andre er familiens ramp. Men det de ikke vet er at Monica, er vel så ille og har gjort mye ugang hun også. Men det får bli hennes lille hemmelighet.

"Så søt du er, så uskyldig..." Foreldrene så på Monica med hodet på skakke, betraktet henne med stolthet i blikket. "Jeg er ikke det, er ikke..." Monica smilte, mens svarene kom bak lukkede lepper. "Så uskyldig og snill...." De la hånden sin over hennes, såg på henne med snille øyne. De skulle bare visst... Monica rynket på nesen, kjente gløden tentes i øynene, og sjarmen slo seg på autopilot. Hun lo på innsiden. "Herregud, dere skulle bare ha vist. Jeg er en ramp, en ulv i fåreklær med lure smil og med en djevel på lur med rampestreker i skapet. Vi får se hva dere gjør når dere oppdager det...."

Snøvær

2009-12-30T13:50:00.001+01:00

Ikke for kyllinger!!!!!!!

...sier jeg som er en aldri så liten kylling selv.

Uansett, sitter her på jobben og prøver å konsentrere meg.

Det er da ser jeg det; Er det mulig, snøvær?

HA! HÆ?!....Hææææ? Satt der og måpte.. haka ramla ned i gulvet med et dunk og øyan hadde klinket seg fast i vinduet - omtrent slik reaksjon fikk jeg. Alt dette hvite som plutselig datt ned fra himmelen, og la seg pent til rette på bakken i meterhøye stabler. Det ble hvitere og hvitere, og til slutt dukket det opp brøytebiler og små snømenn i hagene til folk. Joda, akk så hyggelig. Det må jeg virkelig si.

Ai ai ai, så har vi det gående igjen, vinteren! Det evige diskusjons momentet, plagen og irritasjonet bak dette fenomenet. Dette skjedde da for noen dager siden...og jo, det faller masse hvitt fra skyene og legger seg til rette på bakken idag også. Og det har blitt liggende!! Alt er hvitt ute, og jeg forbanner den sneen! Det skulle vært sol og sommer hele året, men slik er livet tydligvis ikke. Livet har det med å gjøre hva det selv vil, og ikke hva jeg befaler. Typisk er det ikke?? Det laver ned i bøtter og spann, og avisene og radio spyr ut meldinger om " trafikk-kaos, manglende brøyting". Uansett blir jeg like forbanna når det laver ned. Om jeg hadde vært 10 år ville jeg sett på med glade øyne og et bredt smil, men jeg er ikke 10.

Nå skal jeg snart dra, og siden jeg var i denne kinkige situasjonen, og det først skulle snø. Må jeg bare leve med det. Og si at dette var livet. Mitt ansikt er ikke videre glad i snøflak, som blåser inn i det over tid. Så nå skal jeg kle meg opp som en klassisk togrøver fra den ville vesten, med et digert skjerf som dekker det meste utenom øynene. Det ser ikke trygt ut. Man kan ikke se at det er meg, som befinner inni dette. Bare for å ha sagt det: Jeg tror ikke jeg ville ha møtt på meg selv i en mørk bakgate i det utstyret.

Eneste lyspunktet med vinteren, er at jeg gleder meg til å leke med jentene mine i snøen. Ser faktisk litt fram til å dra jentene etter meg på akebrettet, prøve å lære dem og lage snømann osv. Men vinteren trenger jo ikke være så forbarska lang da...

Noen vintersitater tilslutt her:

”Slaps er snø som har hatt en dårlig dag.”

”Du kan ikke skjule dine fotspor når du går på snø.”

”Snøfnugg er noe av det mest skrøpelige i naturen. Men se hva de makter når de holder sammen!”

”Den første kjærligheten er som den første snøen: Man ser sporene så tydelig.”

”Det finnes optimister som gleder seg til at det skal bli vinter, slik at de kan begynne å glede seg til at det skal bli sommer. ”

”Man kan sette poteter i snøen, men har lite igjen for det.”

Teninger av vårt nye hjem

2009-12-29T13:38:00.011+01:00

Her er tegningene jeg har hatt liggende av vårt nye hjem. Dette blir da 2. etg. Tegningene viser stua, gangen og litt av kjøkkenet. Som dere ser på det øverste bildet har jeg tegnet inn to stoler. I ettertid har jeg tenkt at jeg skal bygge inn en sofa/sittebenk der oppe i vinduet, med masse puter i. Og under skal det være en luke/skuffe for lagring av pledd osv.

Jeg er en drømmer...

2009-12-23T08:10:00.002+01:00

Jeg er en drømmer... det er mange drømmere, noen er det i større grad en andre... Jeg drømmer om alt mulig! Jeg kan høre et ord, og drømme meg vekk. Jeg kan høre en stemme, og drømme om hvordan personen er... Det er helt sykt, men det er deilig... Bare å ha muligheten til å forsvinne inn i en annen verden er en befrielse. Jeg har gjort det mye i det siste...

Hvor drømmer du om å reise hen? Hvis alt var mulig ?
Jeg drømmer om å reise til et sted, der jeg kan smake på regnbuen, skli på en solstråle og falle i måneskinnet, før stjernene tar meg med på en safari til enden av universet... Der kan jeg bli til alle sorger og vonde minner forsvinner... Og at jeg kan le når Pluto springer om kapp med Venus på melkeveien...
Der jeg kan se at Merkur skrur på lyset, og at solen står opp og jeg bader i soloppgangen... Jeg vil se sola le av skyene, som vinden blåser bort...

Dit vil jeg reise, hvis ALT var mulig...

Huset begynner å ta form nå!

2009-12-19T14:17:00.000+01:00

Vi var ute på byggeplassen idag, og se hvor langt de hadde kommet!!

Jeg blir like overrasket hver gang jeg er der ute! Gleder meg slik til å flytte nå.

Blir godt med større hus, egne rom til jentene og ikke minst utsikt over sjøen!

Her er bilde av spisestue kroken.

Her står vi midt på kjøkkenet!

Litt usikker på hvordan løsningen blir under de lave vinduene.

Sjekk det herlige store vinduet på stua! :-) Gleder meg til å sitte foran det i en god stol,

med teppe og en kopp kakao og nyte utsikten.

Bursdagsfeiring

2009-12-18T13:03:00.010+01:00

Den 12. og 13. desember feiret vi jentenes bursdager! Oline blei 1 år den 19. november og Nora ble 4 år på Lucia-dagen den 13. desember. Dagene ble feiret med mye kake, bhg-jenter på besøk, leker, gaver, venner, besteforeldre og resten av familien! Vi hadde det utrolig kjekt disse to dagene, og jeg er sikker på at vi la på oss flere kg alle mann etter kake-spisingen.

Se de lekre muffinsene!! Oppskriften er hentet fra Pickles

Røre

4 egg

2 dl brun farin

1 ts vaniljesukker

5 dl mel

2 ts bakepulver

5 dl revet gulrot

1 dl solsikkeolje

1 ts kanel

Saften av 1/2 appelsin

Revet skall av 1 appelsin

Glasur

1 boks Philadelphiaost, 200 g

2 dl melis

2 ss smeltet smør

2 dl melis

2 ts vaniljesukker

Revet skall av 1/2 appelsin

Sett ovnen på 175 grader. Rør sammen egg og sukker lett. Riv skallet i rører. Bland inn mel, vaniljesukker, kanel og bakepulver vekselsvis med oljen og appelsinsaften. Fordel i muffinsformer 3/4 fulle og stek i 30 minutter. Bland sammen glasuren og smør på.

TIPS! Dobble glasur oppskriften!

Dekorer med sølvkuler og nydelige sommerfugler

Kjøkken tegninger

2009-12-18T11:46:00.000+01:00

Her er kjøkkentegningene våre.
Innredningen er fra Norema. Underskapene og høyskapene er mørkebrune i modellen "Strand sort", Wenge benkeplate og høyglans hvite overskap. Hvilke fliser og gulv som blir, er ikke valgt enda. Kom gjerne med ideer! :-)

Drømme badet

2009-12-18T11:32:00.000+01:00

Her er drømmebadet mitt!

Falt helt pladask for denne løsningen,

så nå gjenstår det bare å omvende mannen sin mening.

OnePiece Teddy Fleece

2009-12-16T09:37:00.000+01:00

"Hvis det var VM i deilig plagg, hadde vår nyeste OnePiece Teddy tatt gull" står det i omtalen av den nyeste OnePiece modellen. Den ser så utrolig deilig og myk ut. Og dette plagget er noe jeg har satt på listen min: MÅ HA! NÅ!!!

OnePice er et daffeplagg, og som forhandleren sier: "Du kommer til å elske den mer enn din egen mor!" Det gjenstår å se... Uansett MÅ dette plagget bestilles! I love it.

Enten jeg skal på skyting, jobb, daffe hjemme eller er syk, er dette et plagg med ekte statement - Who cares!

TIRSDAGER!

2009-12-15T07:54:00.000+01:00

I dag er det tirsdag. Tirsdag er ALLTID en møkkadag. Tirsdag er ALLTID verre enn mandager selv når jeg er fyllesyk på mandager. Tirsdag er en fullstendig bortkastet dag. Ikke er det begynnelsen av uka som mandag er, eller midten av uka som onsdag er. Og det er ALTFOR lenge til helg når det BARE er tirsdag. For min del så kunne tirsdag vært fjernet fra hele uka! Det er alltid ekstra fælt å stå opp på morgen på en tirsdag, og hvertfall når det det er D-dagen på jobb!!

Årets julekort bilde!

2009-12-11T22:52:00.000+01:00

Siden jeg allerede har sendt ut alle julekortene, kan jeg legge ut det som ble

"Årets julekort bilde!"

Bildet er av to vakre blide jenter. Men for å få tatt dette perfekte bildet, var det en hard og lang vei å gå. Vi kledde dem opp, og plasserte den foran en tapetsert vegg i stua. Tenkte: "Dette blir lett!" Men neida, det ble det ikke. Jeg tok godt over 100 bilder den timen de gadd å være med på mitt påfunn. De fleste bildene er det en av de som gjør en rar grimase, skriker, lugger den andre eller er på vei ut av bildet. Syns jeg hører Nora enda: "Ble dette bildet stygt da mamma??!" På slutten hadde vi mest lyst å skrike og hyle alle tre. *Hyyyyyyyl* MEN, et av de fem siste bildet kom blinkskuddet. Tror vi jublet av glede og lettelse alle sammen.

Torsdag

2009-12-10T08:15:00.001+01:00

JA, så er det torsdag igjen,
Hva er en vanlig torsdag egentlig???

Kanskje å stå opp, spise frokost, gå på skole, treffe venner, spise middag, se på tv og legge seg.. En helt vanlig torsdag for å si det slik... Men ikke her i gården.. For her spises det ikke frokost, her er det ikke skole, her traff man ingen kjente, her er middagen et kapittel for seg, kanskje blir det litt tv-titting?? Legge seg skal man hvertfall, så da har også undertegnedes dag noe vanlig over seg....

Sitter nå ved MACén min og venter at klokka skal gå så jeg kan bli ferdig med dagen og få reise hjem. Torsdag betyr møtedag, masse unødvendige og bortkastede møter som ikke ender om med noe. Har mest lyst og gi beng men torsdagsmøter er pålagt fra øverste hold.

Kom plutselig på noe, går klokken fortere i nedoverbakke enn i oppoverbakke??? Føler minuttviseren raser fra 12 til 6 og kryper opp fra 6 til 12 igjen.......

Er det mulig å bli mer forvirret?

Jeg er sliten og trøtt og klar for litt avslapning. Er det helg snart? Hm, nei...bare torsdag gitt. Og klokken har akkurat passert 08.10. Grrr...

Hjemmelaget poncho

2009-12-10T08:03:00.000+01:00

Se så stolt Nora er med sin nye hjemmelagde poncho! Stoffet er kjøpt fra Panduro

Busted!

2009-12-08T08:21:00.000+01:00

I disse pepperkakehus tider, tenkte jeg at jeg skulle legge inn bildene fra fjorårets hendelse.

Sjekk det blikket til Nora. Ble tatt på fersken der, mens hun hamrer løs på huset med ei tresleiv.

I går målte mannen opp og skar til de forskjellige delene til det som skal bli årets pepperkakehus. Bildene av det ferdige huset kommer nok en gang til uka.

Jeg er irritert!

2009-12-04T21:10:00.000+01:00

Jeg velger å holde motet oppe. Hodet over vannet, er det ikke det man kaller det?

Prøver å se positivt på det. Man lever jo tross alt bare en gang... men i dag, nei VELDIG skeptisk. Ikke heilt dagen kan du si.

Å trekke ut kun ti ting som irriterer meg er vanskelig. Sannheten er at det er flere hundre ting som irriterer meg, og derfor burde det sikkert vært utarbeidet en "Topp 100, Monica irriterer seg grønn over". Det ville antakeligvis medført såpass stort irritasjonsnivå for meg at jeg ville holdt meg til brystet og falt om på flekken. Jeg velger derfor kun å trekke frem 10 simple ting. Here we go:

1. Jeg misliker sterkt herretoaletter. Der finner nemlig flesteparten det for godt å gi hele toalettsetet en skikkelig omgang med urin, og av og til etterlater de til og med ballhår på toalettsetet. Snart må man jo faen ta med seg støvler når man går på dass.

2. Når noen sitter med bena inni ryggen på setet mitt på bussen, og stadig dulter dem lengre inn i ryggmargen min. Tenker hver gang at jeg skulle ha gjort noe med det! Knus dem som det insektet de er! Og så plukker jeg dem opp med et papir og skyller dem ned i do.

3. Pappa når han spiser suppe - makan til slafsing skal man lete lenge etter.

4. Folk som går sakte foran meg, men går fortere hver gang jeg skal forbi.

5. Folk som hilser og mumler navnet sitt, med et slapt håndtrykk.

6. Folk på sykkel som sykler i veibanen...saaaaaaaaaakte!

7. Gamle damer i kassakøen på butikken. Jada, dette er en klassiker. Jeg er ikke den eneste som irriterer seg over de treige kjerringene som ikke holder lommeboka klar når man står ved kassa. Bruk hue litt og regn ut sånn ca hva varene dine kommer til å koste FØR du går til kassa. På den måten kan du kanskje til og med ha nesten akkurat korrekt beløp klar. Og hva er greia med alle de småpengene? Kan du ikke bare betale med kort da?? Det er også utrolig irriterende med de som finner ut i kassa at de har tatt smøreost med feil smak. Prøv noe nytt for en gangs skyld!

8. Mail fra konger, bankmenn og prinser i Kongo, Burkina Faso, Rwanda og andre land i den tredje verden som lover meg masse penger hvis jeg hjelper dem med noe bankstyr, og gir den kontonummret mitt.

9. Folk som er så selvgode at de faktisk digger seg selv. Nei, det er ikke galt å ha selvtillit, tvertimot det er jo veldig bra. Men faen du trenger ikke å dele det med alle andre.

og sist men ikkje minst nr 10!!

- Gamle menn med hatt

- Gamle menn med hatt og stokk

- Gamle menn med hatt og stokk i bil

- Gamle menn med hatt og stokk i bil på veien...

- Gamle menn med hatt og stokk i bil på veien i en rundkjøring

- Gamle menn med hatt og stokk i bil på veien i en rundkjøring med nødblinken på.

Jeg kjenner det idag. Jeg er SUR! Skikkelig SUR med store bokstaver. Du kjenner kanskje igjen følelsen: du mugner sakte med sikkert der du står og ikke aner hva du skal gjøre med deg selv… Ansiktet er rødflekkete, og håret stritt som en piasavakost. Øynene ser ut som to pisshøl i snøen. Alle musklene i kroppen har tatt fri. Jeg må virkelig konsentrere meg hardt for å orke å gjøre noe, uten å begynne å gråte fordi det er så slitsomt.

Er det mulig?