Midt oppe på fjellet i øsende styrtregn begynte oljelampen å lyse.
"Hva pokker gjør jeg nå da?" sa jeg høyt til meg selv. Ja, nevnte jeg fjellet? Selfølgelig var jeg der... i mils avstand til noe som het bensinstasjon. Heldigvis har fjell en nedoverbakke også, så da var det å sette utenfor og trille ned til nærmeste bensinstasjon.
Dette var den første gangen jeg skulle fylle olje på bilen selv. Sist jeg kikket under et panser, var på oppkjøringsdagen min. Og som noen her allerede vet, var det med liten margin jeg fikk lappen den gang. Mange år etter var dagen kommet: - Dagen for å åpne opp panseret på nytt.
Etter en frase med stygge ord, riving av hår og biting av negler fant jeg knappen inne i bilen som åpnet opp panseret. YES! Ett skritt nærmere målet...
Med oljekannen i den ene hånden og panseret i den andre møter jeg på det største problemet så langt. "Hvor er den tredje hånden som skal skru av lokket på oljetanken???" Slik sto jeg og virket kjempe dum for alle forbikjørende.
Idet slo det meg som lyn fra klar himmel: Hvis jeg setter fra meg oljekanna et lite øyeblikk har jeg en ledig hånd til å skru av lokket. Smart!
Skitten på fingrene, med kjempe våte klær og en brukket negl senere hadde bilen fått olje og var klar for turen hjem. Måtte selvfølgelig le av meg selv etterpå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil legge igjen en kommentar ♥