Mandags morgen

Jo var mandags morgen det skjedde...

Hva skjer på mandags morgen?

Jo, da skal jeg være på jobb.

Men var jeg egentlig det?

Nei.... 

Hvorfor var jeg ikke på jobb?

Jeg hadde forsovet meg...

Jeg ligger der i senga mi. Blinkende lys fra transportbilene utenfra slipper inn vinduet og lyser på mitt sovende ansikt. I det fjerne høres en irriterende piping. Jeg tar meg selv i å lure på hvor den kommer fra, der jeg ligger halvt sovende og drømmer herlig.

Pipingen fortsetter. Herregud, for en irriterende lyd. Jeg tenker at jeg skal kaldkvele de som lager disse lydene. Strekker på meg så lang jeg er, mens jeg gnir søvnen ut av øynene og tenker..."Mmmmmm, herlig og sove lenge." Men så er det egentlig noe som ikke stemmer helt. Also ordene; "sove" og "lenge" i samme setning. Så går det opp for meg. 

Inni meg skriker jeg av mine fulle lungers kraft. "SHIT! Faen for svarte snøvlende snabel! ...!!" Stuper opp av senga og inn på badet. Det er ikke deilig å bråvåkne en halvtime etter skjema og innse at katastrofen er et faktum.

Jeg tar opp mobiltelefonen, trykker på knappen slik at alarmen stopper og ser på klokkeslettet som vises på forsiden av telefonen. Jeg leser tallet 04.00. Tilstanden min går sakte over fra halvdøs til mer våken tilstand og jeg kjenner etter at kroppen min lever et lite øyeblikk. Tenkemaskinen min begynte sakte å fungere...

Denne dagen har vært tung. Noen husker det sikkert. Jeg var heilt borte vekk i hodet mitt. Skjønte ikke et kvekk av det folk sa eller skulle prøve å forklare meg. Ordet: "Hæææ??" var et velbrukt ord denne dagen. Men sånn går det når man slår av vekkeklokka og legger seg til å sove igjen i én og samme bevisstløse bevegelse.