mandag 13. desember 2010

London...

...skal legges for mine føtter i midten av mai! 

Flybillettene er bestilt, og da er det bare å spare penger til alt som skal shoppes inn.
Kan si at jeg gleder meg litt ja. 

fredag 26. november 2010

Julegaver

Siden julen er rett rundt hjørnet, har jeg og småjentene pakket inn gaver til familien.
Rosa er den "Fineste og lekreste fargen som er oppfunnet i verden!" i følge Nora. 
Derfor fikk gavene i år et rosa og sukkersøtt preg over seg. 



tirsdag 23. november 2010

Bursdagsfeiring

 Våre to nydelige små prinsesser som er klar for bursdagselskap!   




fredag 5. november 2010

En tøff dag...



To nydelige små jenter som var ferdig pyntet til å ta farvel med sin reserve bestefar, Bjørn.

Dette var en tøff dag for oss alle. 
Bjørn Solberg har nok satt preg på mange opp gjennom livet sitt.
Begravelsen, sermonien og samlingen etterpå sammen med familien, skyttere og venner var fin og en skytterkonge verdig. Bjørn måtte til slutt gi opp kampen mot sykdommen sin, 65 år gammel. Som en del av Bjørns store familie, kjenner vi en dyp sorg over at vi ikke lenger skal få møte den lune, generøse og kunnskapsrike mannen som alltid bidro rundhåndet i møte med skyttervennene og familien sin. Vi lyser fred over Bjørns minne.




onsdag 22. september 2010

Spisestuen vår

Lite bilderas fra spisestuen vår. Tror ikke jeg har lagt ut bilder fra den, så tenkte det var på tide. Ting begynner å finne plassene sine, gardiner kommer opp og bilder finner sin plass på veggen. Enda er det mye som gjenstår før det er "perfekt" føler jeg, men alt til sin tid. 

Dagens bilder fra huset...

Først ut kommer det fantastiske gjerdet med skiltet på. Heilt oppe i høyre hjørne ser dere siste "MÅ HA"!! Nettopp en rosa postkasse. Nora blei selvfølgelig like forelsket i postkassen som jeg ble. Men siden mannen satte foten ned og sa at dette ikke kom inn på vårt rom, ble det hengt opp her.

Nå er bildelistene montert opp, og favorittbøkene har funnet sin plass

Oline måtte selvfølgelig få seg ei rosa postkasse hun også. Når de kommer fra barnehagen er det først inn på hvert sitt rom for å sjekke om det har kommet post. 
Igår kom begge jublende ut fra rommene sine med brev fra bestemor og bestefar. Koselig! Så bare send post folkens!

Siden badet ikke var heilt perfekt ryddet etter min standard, fikk jeg nøye meg å ta noen detalj bilder denne gangen. 

tirsdag 21. september 2010

HJELP!



Midt oppe på fjellet i øsende styrtregn begynte oljelampen å lyse.
"Hva pokker gjør jeg nå da?" sa jeg høyt til meg selv. Ja, nevnte jeg fjellet? Selfølgelig var jeg der... i mils avstand til noe som het bensinstasjon. Heldigvis har fjell en nedoverbakke også, så da var det å sette utenfor og trille ned til nærmeste bensinstasjon.

Dette var den første gangen jeg skulle fylle olje på bilen selv. Sist jeg kikket under et panser, var på oppkjøringsdagen min. Og som noen her allerede vet, var det med liten margin jeg fikk lappen den gang. Mange år etter var dagen kommet:  - Dagen for å åpne opp panseret på nytt.

Etter en frase med stygge ord, riving av hår og biting av negler fant jeg knappen inne i bilen som åpnet opp panseret. YES! Ett skritt nærmere målet...

Med oljekannen i den ene hånden og panseret i den andre møter jeg på det største problemet så langt. "Hvor er den tredje hånden som skal skru av lokket på oljetanken???"  Slik sto jeg og virket kjempe dum for alle forbikjørende. 

Idet slo det meg som lyn fra klar himmel: Hvis jeg setter fra meg oljekanna et lite øyeblikk har jeg en ledig hånd til å skru av lokket. Smart! 

Skitten på fingrene, med kjempe våte klær og en brukket negl senere hadde bilen fått olje og var klar for turen hjem. Måtte selvfølgelig le av meg selv etterpå.

mandag 6. september 2010

Bryllupsbilder





... av meg, min lillesøster og av småjentene våre.
Flere bilder fra bryllupet kommer senere. Må bare spørre brudeparet om tillatelse først.







torsdag 2. september 2010

De første bildene...

 
Nora Emilie sitt rom. Legg  merke til det rosa gjerdet på veggen. 
Naboen her mente jeg måtte være riv ruskende gal. 
Kom luskende bort til husets herre og lurte veldig på om det rosa gjerdet skulle INN i huset??


Og "det røde rommet" er da Oline Sofie sitt.
Vakre små lysekroner er plassert i taket på begge jente rommene. 
Om tid og stunder skal Oline få seg stor seng, 
og da skal det henges opp en rosa sengehimmel med perler på.
(Den er allerede kjøpt inn, og bare venter på å få komme opp i taket.)


Til slutt i dag tenkte jeg å vise den mye omdiskuterte og forhatte trappen.
Denne kom da ubehandlet, og var vår oppgave å forvandle til noe vakkert.
Mange timer, tårer og forbannelser senere ble den seende slik ut.


mandag 30. august 2010

torsdag 26. august 2010

Online!

YES! Denne dagen har jeg ventet lenge på. Jeg er online igjen! Veldig deilig.
Så om ikke så veldig lenge, kommer det noen bilder fra det nye huset vårt.

mandag 2. august 2010

VI HAR FLYTTET INN

...men ingen internett.
(stjeler tråløst internett akkurat nå med pappa)
så har blitt lite oppdateringer og bilder av det nye hjemmet vårt.
Men skal love dere, bilder kommer...
Vi stor koser oss i det nye huset,
og nyter utsikten fra de store vinduene våre mot sjøen!

tirsdag 6. juli 2010

Snart ferdig...

Her kommer enda flere bilder. Ikke lenge til nedvasken kan begynne, og vi skal flytte inn!

Nora Emilie på verandaen i 2. etg.


To fasade bilder av huset. Gleder meg til søylene er oppe, istedet for de blåkledde stolpene. 

Små gullene inne på Nora Emilie sitt rom. 
Se hvor stolt hun er. Nå gjenstår bare nedvask, montering av lysekronen, garderobeskap og prinsessesengen hennes før det er klart. 

Og her er Oline Sofie inne på sitt eget rom. 
Det samme gjenstår her før det er ferdig innflyttingsklart. 

Her er mitt og husets herre sitt soverom.

I tv kroken på stua.
Her gjenstår litt listing, nedvask og montering av div duppedingser.

Da var håndtakene montert på kjøkkeninnredningen.
Mye igjen til vi kan kalle det ferdig... Puh...


mandag 5. juli 2010

Poul Henningsen Koglen

Da er denne lampen bestilt og betalt.
Etterligning av Poul Henningsen Koglen. Nydelig ikke sant?
Såg meg ikke til å betale over 50.000 for ei lampe, så fant en verdig etterligning.
Når den kommer over dammen er usikkert. Snart håper jeg. 

søndag 4. juli 2010

I drømmenes verden

Jeg befinner meg midt inne i tunellen, i det fjerne hører jeg sirener nærmer seg bakfra. Uten å tenke noe merkverdig over det,  fortsetter jeg å kjøre. Plutselig er bilen med blålys og sirener rett bak meg. Og etter vill navigering med ratt og pedaler får jeg stoppet bilen en 1 cm fra fjellveggen. 

Idet jeg sitter slik å ser brannbilen rase forbi, kjenner jeg et rush gå gjennom kroppen og det er rett før jeg hiver meg etter brannbilen, mens jeg kjenner adrenalinet pumpe i årene.

I det neste øyeblikket hadde tankene tatt meg inn i en verden som bare fantes i drømmene mine. Der var elver med hamburgere og brus, bekker med sjokolademelk, epletrær med sjokoladebark og sukkerspinn, og steiner var blitt forvandlet til kjempestore jordbærdrops. Det var blomster som smakte sitron, store vingummibjørner, tyggegummigress, og opp fra bakken vokste det kjærligheter på pinne, og bortenfor elven med sjokolademelk var det et underlig syn. Der stod en stor elegant godterivogn med drops som hjul, og levende hester av sjokolade trakk vognen.

"- Vi trenger din hjelp Monica," sa en liten rød godteribakterie.  "– Den onde grønnsakskongen prøver å ødelegge dette landet som bare finnes i drømmene. Og hvis han greier det med styrkene sine, som består av grønnsaksbakterier kommer mennesker rundt om i hele verden til å glemme oss. Det vil vi ikke." "- Jeg skjønner det, men hvordan kan jeg hjelpe dere?" "- Du må reise til slottet hans og prøve å finne ut hva det er de har tenkt å gjøre!"

Jeg steg opp i vognen sto klar. Klærne mine forvandlet til en rosa silkekjole med popcorn en kunne spise.  Isteden for det bustete oransjebrune håret mitt, ble det tryllet frem et gulldiadem med drops, og håret hang så i nydelige krøller nedover nakken. Godteribakteriene vinket meg farvel og så kjørte vognen av sted...

På andre siden av dalen var det et grusomt syn, i hvert fall for barn. Det var grønnsaker over alt. Og på toppen av det hele stod det et slott på en stor bakketopp som var prikk lik en brokkoli. Der hersket Kong Blomkål, med Dronning Reddik ved sin side.

Hestene fløy ned på en fjellhylle under brokkolislottet. Der var det en stor steindør med en jernhank på. "- Hvordan kommer jeg meg inn her da?" mumlet jeg fortvilet, mens jeg prøvde meg på en rekke regler og passord. "Arkus barkus tryll i ord, kom deg ut fra der du bor!" nei, ingenting skjedde. Idet jeg sa: "- Gulrøtter, neper og brokkoli, slipp meg inn ellers får du svi!"  åpnet døren seg med knirk og jammer! 

Jeg gikk gjennom mange ganger og dører før jeg endelig kom til et rom med grønnsaker, grønnsaker og atter grønnsaker. Det måtte være matboden. I en sprekk i veggen så jeg Kong Brokkoli og Dronning Reddik som satt på hver sin trone. Nede på gulvet stod det flere rustede soldater. En av dem var visst hærfører, for han gikk frem og talte til kongen. "- Kong Brokkoli! Styrkene våre er klare til å angripe Godteriland." " - Bra! Da kan dere stille opp i morgen klokken 06.00 presis." 
" - Ja herre Konge." "- Så angriper dere dem ved Solobukta." " - Ja herre Konge." " - Og du…" " - Ja, herre Konge?" " - Jeg forventer at dette går bedre enn forrige gang. Ellers blir det en grønnsaksbakterie mindre i mitt rike." " - J..ja herre Konge. Det kan du være hundre prosent sikker på."  Den lille hærføreren vendte om og gikk. Kongen satte seg stille tilbake, knasket på en gulerot og tenkte. "- Nå skulle Godteriland få seg en overraskelse.". Så reiste han seg og gikk til sengs. 

Plutselig blir jeg revet ut av tankerekken min i det jeg ser en knyttet hånd i sidespeilet mitt, og hører bilen bak meg tute. Logisk nok tar det bare et par sekunder for en brannbil i utrykkning å passere en bil som står stille. Så du kan tenke deg han i bilen bak var lettere irritert. 

torsdag 24. juni 2010

Flere bilder...

Noen timer senere var innebygd ovn og micro på plass på kjøkkenet, 
samt store hvite fliser mellom over og underskap.


På badet var kranene montert



Samtidig var snekkerne i full gang med å montere lister, karmer og dører!

Badet tar form

Nå begynner det største badet å ta form... Gleder meg vilt til å ta det i bruk!

Nå er oppgaven å overbevise mannen at dette badekaret er en god investering, 
og at det vil være fantastisk å ligge å bade i det. Lettere sagt en gjort.
Jeg har planlagt at dette karet hadde passet veldig godt oppe i kroken ved dusjen. 


OVAL 170