På kjendisfest

(foto av meg og lillesøsteren min Malin)

Nå skal jeg fortelle om den gangen jeg og to av søstrene mine var på en såkalt kjendis-fest i tigerstaden Oslo.
Turen var ikke planlagt, for vi var på vei til en annen fest. Plutselig såg vi ei lang kø, med "fint" folk som var dressa opp til fingerspissene. Damene var laget av plastikk, og det såg ut som festen var preget av høy silikon og party factor. Uansett, "INN dit det skal vi" sa vi i kor. Vi gikk foran hele køen. Store søsteren min sa så høyt og tydelig: "Slipper du oss inn eller?" Dørvakta: "Hvem er dere? Og står dere i boka??" Og drog frem ei stor bok, med etter hvert så lang liste med kjendis-stamgjester.

Alså, man må være oppført der, for å slippe inn på denne b og c-kjendis festen. Etter mye frem og tilbake, og med ei småsur store søster som til slutt sa: "Jeg gidder ikke å krangle med deg, om å få slippe inn på denne dritt festen!" (på sin Oslo dialekt). Og snur seg til å gå. I det øyeblikket forandrer muskelbunten av en vakt mening: "Joda, kom her dere!" Og slipper oss smilende inn foran den vel så lange køen med små kjendiser.

Jeg gikk inn, og fant meg noe å drikke. Champange selvsagt...Jeg skjønte raskt at jeg var på kjendisfest når følgende samtale fant sted:

Dame: Gratulerer med bok.

Dame 2: Ja, jeg har faktisk fått en reportasje i Magasinet i dag.

Dame: Å, jeg kjøper ikke Dagbladet og VG, så det har jeg ikke sett.

Dame 2: (forsøksvis ironisk) Ikke jeg heller, bare når jeg er der selv.

Dame: Det gjør jeg også. (Lavt, konspiratorisk). Da kjøper jeg til og med Se og hør.

Danset, drakk, snakket med mange mennesker. Nede i kjelleren var det små private bord hvor det sto reservert på. Der satt de største kjendisene, og skålet i den dyreste champangen som fantes i Oslo. Rundt gikk det babes, og matet mennene med druer og jordbær. Mens de fylte opp glassene på ny. Plutselig var det noen som vinket på oss, og ga tegn til at de ville at vi skal sitte hos dem. Der satt vi og pratet med disse kjendisfolka og drakk champange til flere tusen kr flaska.

Folk jeg pratet med syns det var så herlig å snakke med meg. Jeg var vist så åpen, ærlig og ikke ute etter pengene deres, som de andre lykkejegerne. Sannheten var at jeg  knapt viste hvem halvparten av dem var heller.
Samtale:

Han: Skal vi kline nå, eller kan jeg ta meg en snus

Jeg: HVA??

Han: Kline vel!

Jeg: Ehhhhh, NEI. Jeg aldri vil komme til å kline med deg.

Han: What??

Jeg: Bare ta den snusen din du.

Han: Vet du ikke hvem JEG er??

Jeg: Ehhhh, nei. Tror aldri jeg har sett trynet ditt før

Han: "Åhhhhhh, du er så HERLIG!!!" og gir meg en stor klem mens han ler det bort. Og putter snusen opp i leppa.


Samtale 2, en time senere.

Jeg sto ute på dansegulvet og danset. Plutselig kom det en såkalt b eller c kjendis. Jeg aner ikke. Aldri sett han før heller. 
Han: Ehhhhhh, jeg ser du står og danser?!

Jeg: JA?

Han: Ehhhhhh, jeg stikker hjem nå.

Jeg: Javel, samme for meg.

Han: Ehhhhhh, kommer du?

Jeg: HVA??

Han: Ehhhhhh, bli med meg hjem vel.

Jeg: NEI!!

Han: Ehhhhh, men jeg valgte jo deg.

Jeg: Jeg gidder IKKE å bli med deg hjem!!

Han: Ehhhhh, vet du ikke hvem JEG er??

Jeg: NEI!!

Han: (Snur på hælen, og raser avsted. Potte sur.)


Haha, tror ikke han har blitt avvist før. Men så sa jeg til Tommy Sharif at jeg ikke viste hvem han var også. Jeg må inrømme at jeg var litt usikker på hvem dette var også, men kjendis det var han. Dekkselger eller ikke. Det er sikkert noen andre som vil prøve og finne veien til kjendisfester også?  Da leter man seg opp en fiff, og følger etter hvor de går. Det var vel tross alt blant fiffen på Aker Brygge man vil spore opp flesteparten av gjestene som var der på den festen. Selv om vi kanskje har kommet såpass langt i Norge at man ikke trenger å tilhøre noen fiff for å kunne benytte seg av slike tilbud. Jeg kom tross alt inn. 

JEG!! En M-kjendis fra Ålesund.

Landsskytterstevnet 2007 Steinkjer

Natten halter jeg meg igjennom. Våkner med gjevne mellomrom. Vann drikkes titt og ofte. Våkner så i 5 tiden, og føler meg tom for vann igjen. Hiver innpå et par slurker og legger meg til for å sove

Godt innpakket i dyna mi våkner jeg plutselig til et inferno av bråk, smell, hyling og spetakkel utenfor vinduet mitt. Strekker på meg, og drar dyna tettere oppunder halsen, mens øynene glippet i dagslyset som sivet inn på soverommet.

Bråket dirret i kroppen og mens jeg myste ut av vinduet, såg jeg naboen i full gang med å få kontroll på noen unger mens han pakket våpen og utstyr inn i bilen. Jeg var jo på Landsskytterstevnet...hadde glemt av det et lite øyeblikk, mens jeg prøvde å komme til meg selv etter gårdagens og nattens strabasser. Alkohol ble konsumert og motorikken ble verre og verre. Noen svake minner av at jeg kastet meg på dansegulvet og danset fletta av de fleste dukket opp.

Plutselig våkner en heftig konstruksjon til live i magen min og det syres og males. Jeg kjenner krampen i spiserøret, mens gugga er på vei oppover. En desperat kamp etter å finne klærne mine er igang og det fyker blader og klær veggimellom. Jeg finner de riktige plaggene og kaster dem på meg og spurter man så best jeg kan over gangen til doen. Mamma roper nedenfra: "Vi drar straks på skytebanen, kommer du eller?"

I skrivende stund er LS over for denne gang, og det er synd. Jeg kjenner abstinensene allerede her jeg sitter.
Jeg VIL tilbake, der kruttrøyken river meg i nesa, der jeg blir våt og kald og må krysse beina i fortvilelse over at jeg mååååå på do, men kan ikke forlate standplass av ren spenning og nysgjerrighet. Fyllesjuk, mens jeg gulper lunken kaffe og stekte vafler, spiser kalde pølser og cola.

Tillat meg å si:
Fy faen! Dette er livet folkens.