Landsskytterstevnet 2007 Steinkjer

Natten halter jeg meg igjennom. Våkner med gjevne mellomrom. Vann drikkes titt og ofte. Våkner så i 5 tiden, og føler meg tom for vann igjen. Hiver innpå et par slurker og legger meg til for å sove

Godt innpakket i dyna mi våkner jeg plutselig til et inferno av bråk, smell, hyling og spetakkel utenfor vinduet mitt. Strekker på meg, og drar dyna tettere oppunder halsen, mens øynene glippet i dagslyset som sivet inn på soverommet.

Bråket dirret i kroppen og mens jeg myste ut av vinduet, såg jeg naboen i full gang med å få kontroll på noen unger mens han pakket våpen og utstyr inn i bilen. Jeg var jo på Landsskytterstevnet...hadde glemt av det et lite øyeblikk, mens jeg prøvde å komme til meg selv etter gårdagens og nattens strabasser. Alkohol ble konsumert og motorikken ble verre og verre. Noen svake minner av at jeg kastet meg på dansegulvet og danset fletta av de fleste dukket opp.

Plutselig våkner en heftig konstruksjon til live i magen min og det syres og males. Jeg kjenner krampen i spiserøret, mens gugga er på vei oppover. En desperat kamp etter å finne klærne mine er igang og det fyker blader og klær veggimellom. Jeg finner de riktige plaggene og kaster dem på meg og spurter man så best jeg kan over gangen til doen. Mamma roper nedenfra: "Vi drar straks på skytebanen, kommer du eller?"

I skrivende stund er LS over for denne gang, og det er synd. Jeg kjenner abstinensene allerede her jeg sitter.
Jeg VIL tilbake, der kruttrøyken river meg i nesa, der jeg blir våt og kald og må krysse beina i fortvilelse over at jeg mååååå på do, men kan ikke forlate standplass av ren spenning og nysgjerrighet. Fyllesjuk, mens jeg gulper lunken kaffe og stekte vafler, spiser kalde pølser og cola.

Tillat meg å si:
Fy faen! Dette er livet folkens.