tirsdag 6. juli 2010

Snart ferdig...

Her kommer enda flere bilder. Ikke lenge til nedvasken kan begynne, og vi skal flytte inn!

Nora Emilie på verandaen i 2. etg.


To fasade bilder av huset. Gleder meg til søylene er oppe, istedet for de blåkledde stolpene. 

Små gullene inne på Nora Emilie sitt rom. 
Se hvor stolt hun er. Nå gjenstår bare nedvask, montering av lysekronen, garderobeskap og prinsessesengen hennes før det er klart. 

Og her er Oline Sofie inne på sitt eget rom. 
Det samme gjenstår her før det er ferdig innflyttingsklart. 

Her er mitt og husets herre sitt soverom.

I tv kroken på stua.
Her gjenstår litt listing, nedvask og montering av div duppedingser.

Da var håndtakene montert på kjøkkeninnredningen.
Mye igjen til vi kan kalle det ferdig... Puh...


mandag 5. juli 2010

Poul Henningsen Koglen

Da er denne lampen bestilt og betalt.
Etterligning av Poul Henningsen Koglen. Nydelig ikke sant?
Såg meg ikke til å betale over 50.000 for ei lampe, så fant en verdig etterligning.
Når den kommer over dammen er usikkert. Snart håper jeg. 

søndag 4. juli 2010

I drømmenes verden

Jeg befinner meg midt inne i tunellen, i det fjerne hører jeg sirener nærmer seg bakfra. Uten å tenke noe merkverdig over det,  fortsetter jeg å kjøre. Plutselig er bilen med blålys og sirener rett bak meg. Og etter vill navigering med ratt og pedaler får jeg stoppet bilen en 1 cm fra fjellveggen. 

Idet jeg sitter slik å ser brannbilen rase forbi, kjenner jeg et rush gå gjennom kroppen og det er rett før jeg hiver meg etter brannbilen, mens jeg kjenner adrenalinet pumpe i årene.

I det neste øyeblikket hadde tankene tatt meg inn i en verden som bare fantes i drømmene mine. Der var elver med hamburgere og brus, bekker med sjokolademelk, epletrær med sjokoladebark og sukkerspinn, og steiner var blitt forvandlet til kjempestore jordbærdrops. Det var blomster som smakte sitron, store vingummibjørner, tyggegummigress, og opp fra bakken vokste det kjærligheter på pinne, og bortenfor elven med sjokolademelk var det et underlig syn. Der stod en stor elegant godterivogn med drops som hjul, og levende hester av sjokolade trakk vognen.

"- Vi trenger din hjelp Monica," sa en liten rød godteribakterie.  "– Den onde grønnsakskongen prøver å ødelegge dette landet som bare finnes i drømmene. Og hvis han greier det med styrkene sine, som består av grønnsaksbakterier kommer mennesker rundt om i hele verden til å glemme oss. Det vil vi ikke." "- Jeg skjønner det, men hvordan kan jeg hjelpe dere?" "- Du må reise til slottet hans og prøve å finne ut hva det er de har tenkt å gjøre!"

Jeg steg opp i vognen sto klar. Klærne mine forvandlet til en rosa silkekjole med popcorn en kunne spise.  Isteden for det bustete oransjebrune håret mitt, ble det tryllet frem et gulldiadem med drops, og håret hang så i nydelige krøller nedover nakken. Godteribakteriene vinket meg farvel og så kjørte vognen av sted...

På andre siden av dalen var det et grusomt syn, i hvert fall for barn. Det var grønnsaker over alt. Og på toppen av det hele stod det et slott på en stor bakketopp som var prikk lik en brokkoli. Der hersket Kong Blomkål, med Dronning Reddik ved sin side.

Hestene fløy ned på en fjellhylle under brokkolislottet. Der var det en stor steindør med en jernhank på. "- Hvordan kommer jeg meg inn her da?" mumlet jeg fortvilet, mens jeg prøvde meg på en rekke regler og passord. "Arkus barkus tryll i ord, kom deg ut fra der du bor!" nei, ingenting skjedde. Idet jeg sa: "- Gulrøtter, neper og brokkoli, slipp meg inn ellers får du svi!"  åpnet døren seg med knirk og jammer! 

Jeg gikk gjennom mange ganger og dører før jeg endelig kom til et rom med grønnsaker, grønnsaker og atter grønnsaker. Det måtte være matboden. I en sprekk i veggen så jeg Kong Brokkoli og Dronning Reddik som satt på hver sin trone. Nede på gulvet stod det flere rustede soldater. En av dem var visst hærfører, for han gikk frem og talte til kongen. "- Kong Brokkoli! Styrkene våre er klare til å angripe Godteriland." " - Bra! Da kan dere stille opp i morgen klokken 06.00 presis." 
" - Ja herre Konge." "- Så angriper dere dem ved Solobukta." " - Ja herre Konge." " - Og du…" " - Ja, herre Konge?" " - Jeg forventer at dette går bedre enn forrige gang. Ellers blir det en grønnsaksbakterie mindre i mitt rike." " - J..ja herre Konge. Det kan du være hundre prosent sikker på."  Den lille hærføreren vendte om og gikk. Kongen satte seg stille tilbake, knasket på en gulerot og tenkte. "- Nå skulle Godteriland få seg en overraskelse.". Så reiste han seg og gikk til sengs. 

Plutselig blir jeg revet ut av tankerekken min i det jeg ser en knyttet hånd i sidespeilet mitt, og hører bilen bak meg tute. Logisk nok tar det bare et par sekunder for en brannbil i utrykkning å passere en bil som står stille. Så du kan tenke deg han i bilen bak var lettere irritert.