Hadde et øyeblikk av distrehet som går rett i boka for tidlig demens, eller teflonhjerne her om dagen. Glemmer av viktige brev som skal postes, kommer på de kanskje en uke eller to etter at de skulle vært levert.
Glemsk eller bare distré? Who care. Nå begynner jeg å bli lei. Lei meg og den hyperstressa hjernen min som er alle andre steder enn der jeg er. Kjære hodet mitt: kunne vi snart ta følge jeg og du?
Her svinser jeg rundt i huset, med en vannkanne i hånden og musikken på full guffe.
Uansett, litt vann til hver blomst, og litt luftgitar sånn innimellom.
Jeg synger av full hals, og lar meg leve inn i musikken. Livet er herlig og....
Det er da det slår meg.... vannet jeg virkelig den blomsten i plast?
Sjarmerende distré eller rett og slett klinisk gal?
Jeg har en innrømmelse å komme med: Jeg er et surrehue uten like! Jeg har både hukommelse og konsentrasjonsevne som en mygg her hjemme! Og det har jeg blitt ertet for maaaange ganger! Ikke noe som er ondskapsfullt ment, men det er ihvertfall ikke meningen at jeg skal få lov til å glemme alle mine store og små tabber....
Men mitt spørsmål til dere er: Er jeg bare litt distré, eller er jeg klinisk gal og driver og roter med mitt eget hue? Jeg bare spør....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil legge igjen en kommentar ♥