søndag 14. februar 2010

Telefonselgere

Jeg blir til tider oppringt av trivelige mennesker som har skaffet seg telefonnummeret mitt, fordi de har lyst til å prate med akkurat meg. Smigrende sier du? Telefonselgere sier jeg... Telefonselgere volder problemer for mange, også for meg. Mange selgere er veldig pågående, og forbrukerne utsettes for press til å ta impulsive kjøpsbeslutninger. Mange blir også overlumplet, og greier ikke å si nei, og sitter igjen med noe de egentlig ikke har lyst på. Telefonen på bordet foran meg plystrer en hysterisk melodi. Jeg slipper motvillig taket i det jeg holder på med og tar telefonen. Nå blir det sagt at om man ikke vil ha disse telefonene kan man reservere seg mot dette utyske. Vel det ble gjort og det har ikke hjulpet så meget. "Hallo?" "Har jeg kommet til Monica?" "Jada, det har du! "Hei, Monica. Dette er fra xxxxx. Har du anledning å høre litt om xxxxxx og vil skifte mobilabonnement?" 
Han skal ikke selge meg noe, han skal bare gi meg noe. Selvsagt uten bindingstid og annet dilldall. Etter dette begynte jeg å lure: Hvorfor ringer det så mange telefonselgere til meg? Jeg har da ikke råd til å kjøpe ting i tide og utide! Det er vel ikke bare jeg som til stadighet blir forstyrret av irriterende hyggelige og intensive telefonselgere. De j..lene som lokker med kostnadsfrie produkter som til slutt koster deg flere hundre kroner. Jeg merket meg at vi allerede var på fornavn og tenke at min naturlige sjarm måtte ha utviklet seg over natten. Det gikk styggfort i svingene. Nesten så det ikke var mulig å oppfatte hva han sa. "Unnskyld, jeg får ikke helt tak i hva du sier. En hvaffornoe...?" Nå har dette virkelig blitt en pest og en plage for meg. Før kunne jeg ta telefonen og vite at det var en jeg kjente, eller kanskje jeg faktisk fikk et godt tilbud som jeg ikke fikk igjen hver uke, mens nå om dagen tenker jeg med en gang "Faen, ikke nå igjen!". Jeg trenger ikke fantastiske tilbud dagen lang, og ikke gidder jeg å bytte mobilabonnement hver uke, eller strømleverandør en gang i måneden. Jeg betaler faktisk mye heller mange tusen kroner bare for å slippe disse telefonselgerne. Han snakker enda fortere. 
Plutselig sier han: "Monica, hva har du på deg?" 
Monica: "Hva har det med mobilabonnementet mitt å gjøre?
Telefonselger: "Ehhh, bare nysgjerrig..."
Alså, de skal liksom selge noe, og så skal de på død og liv ringe meg. Det er jo det ironiske ved å bruke tiden på meg. Som helt ny i arbeidslivet har man ikke normalt sett god råd, med fult opp av regninger til lånekassen...det sier seg selv. Jeg har nesten ikke råd til maten. Hvordan skal jeg da ha råd til alle disse fantastiske tilbudene som jeg ifølge telefonselgerne ikke kan si nei til. Jeg vet jo at de ikke vet hvem de ringer, men de kan i det minste bli flinkere til å ta hintet med en gang, fremfor å på død og liv skulle prøve å overtale meg. Telefonselger: "Du, Monica...?!" 
Monica: "Ja??" 
Telefonselger: "Kan jeg ikkje få mobil nummret ditt?" spør han like frimodig 
Monica: "Ehhh, det er det du ringer på...." På toppen av det hele skal han absolutt bruke navnet mitt hele tiden. 
Hver bidige setning starter han med å si Monica. 
Er det mulig? Telefonselger: "Monica...?" 
Monica:"Ja, selger....", sier jeg. 
Telefonselger:"Har du lyst på telefonnummret mitt?" Monica: "Neitakk!" "Klikk" Han la på. Han var i det minste svært effektiv! (Kanskje for effektiv?) Fikk meg heller ikke noe nytt mobilabonnement. PS! Telefonselgere er en pest på jobb, men utenom jobben er de helt sikkert like greie som alle andre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil legge igjen en kommentar ♥