fredag 23. april 2010

Jeg kløtsjer som en gudinne og husker å skifte gir når bilen gråter



Nå har jeg endelig lært meg å kjøre bil. Ganske så bra i mine øyne, 
men husets herre påpekte nå en dag at jeg bruker alt for mye diesel når jeg kjører...
For mye? Kan man bruke mindre? Joda, det var vist noe som het å kjøre økonomisk. 

Da jeg sa at det hadde jeg aldri hørt om, rullet øynene hans bak i hodet og så ristet han på hodet. 
"Jo, nå skal du høre lille venn..."

Jeg som akkurat har lært meg å gire skikkelig. Før brukte jeg å gire etter turtelleren på bilen! Min kjørelærer prøvde forgjeves å lære meg til å lytte til motoren, men måtte gi opp! Så hver gang turtelleren gikk over et visst tall, girte jeg! Dette trikset brukte jeg til lenge etter at lappen var i havn.

Og nå har jeg fått enda noen tall jeg skal passe på. Føler at jeg ser mer på de tallene som kommer opp inne i bilen, enn på selve veien. Klarer jeg å holde meg nede på 5-10 ett eller annet må det vel være bra?

Tildigere eskapader i den dingsen med fire hjul har hatt følgende resultater:

Kjørelæreren min har skreket "Men for guds skyld Monica! KLØTSJ!!!!!" Det så ut som om små blodårer skulle hoppe ut av pannen hans. Det skal kanskje for syns skyld nevnes at jeg på dette tidspunktet hadde konsekvent glemt å kløtsje når jeg skiftet gir... Girkassen ga fra seg lyder av en slik art, at hadde det vært en hund ville du ikke nærmet deg den for alt i verden.

Pappa´n min har også grepet tak i rattet ved flere anledninger. Engang da vi kjørte rundt om kring på Kortgarden rev han i rattet og bilen sto godt nede i grøfta med nesen først. 
Pappa: "Nå kommer det en sving og sving…sving…SVING!!!"
Monica mens vi lå i grøfta: "Ok ok!! Den kom litt brått på!"
Pappa: "Litt brått på? Jeg advarte jo deg!"

Og så har husets herre bedt meg om å kikke meg over skulderen (noe med dødsoner) når jeg skal skifte fil. Kikke over skulderen! Er han spinnvill? Hvem skal kikke på veien da! 

Og sist men ikke minst:
På oppkjøringsdagen min var jeg selvfølgelig dritnervøs! Med testimelappen godt plantet i hjernebarken startet jeg min oppkjøring. Ved siden av meg satt en traust kar med et ark i fanget. Jeg vridde om nøkkelen og startet bilen, rygget meg ut og startet vår hasardiøse ferd. Etter en time med kjøring og på vei tilbake til min gamle kjøreskolelærer og Biltilsynet kræsjet jeg den splitter nye kjøreskolebilen.
Kjøreskolelæreren min som satt igjen på Biltilsynet og drakk kaffe viste ingenting om det dramaet som utspannt seg på parkeringsplassen utenfor. Han var fremdeles hysterisk over en liten ny bulk fra en tidligere time. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil legge igjen en kommentar ♥