Lørdagskveld på byen

Jepp da var helgen nesten over og det har blitt søndag ettermiddag. Fylleangsten har kommet, og angsten ligger der som en overspenning i nervesystemet. Jeg kjenner nervene på utsia av kroppen, bare den minste lyd eller lukt trigger hele kroppen.


Det er ikke det at jeg gjør noe dumt når jeg drikker (ikke med vilje hvertfall). Det er lett og si -ja takk når håpefulle menn kommer og mer enn gjerne vil spandere en drink på meg. Og hver gang tenker jeg.. Hmm jeg er IKKE full så en drink til skader vel ikke... JEG har fullstendig kontroll... men det er hjernen som spiller et puss på meg. For selv om jeg mener at jeg har helt kontroll, viser det seg alltid at det har jeg ikke...

Egentlig er denne helga en liten kopi av den forrige, bare med ENDA mer alkohol og enda mindre selvdisiplin. Det er sikkert mange av dere der ute som har opplevd å være slik som meg, så bortevekk at du ikke husker hvordan du kom deg hjem, selv om du har beviser på knær og albuer om at du faktisk gikk på asfalt eller noe annet svært hardt underlag.


Heldigvis var mine kjekke kollegaer med og passet på at jeg ikke lå og spydde i en rennestein mens en kødd stjal lommeboka mi denne gangen. Det værste hadde nok vært å våkne, og ha en vag anelse om at noe ikke er som det skal, dette er ikke min dyne, seng, rom, eller hus for den sags skyld. Å åpne øynene forsiktig opp, redd for å vite hva som kan møte synet ditt! Der ligger han, med en tanngard som mer ligner en nedbrent landsby og en kropp som ville fått Moskva Marit til å se deilig ut! Faen, glad det ikke har skjedd meg noensinne!

Det er helt jævlig hvordan sprit påvirker assa.. fysj a meg.. Så som så uendelig mange søndager før sitter jeg her, prøver frebrilsk å huske hva jeg gjorde. Noe som faktisk er helt fjernt og gjøre, for er jeg så heldig å faktisk husker hva jeg har sagt, gjort og hvor jeg har vært. - Så blir jeg sittene i flere timer for å prøve å glemme det jeg så hardt prøvde å huske. Nei det er for dumt... fylleangst er noe dritt... men veldig typisk da vel og merke. Så kjenner jeg meg selv rett, så gir vel fylleangsten seg i løpet av uken. Bah! Jeg gir opp meg selv snart. Eller kanskje best å bare hoppe i det og face the facts?

Våkner
Nei nei nei nei nei nei nei nei!
Dum dum dum dum dum dum dum!
Faen!
*sjekker utgående meldinger*
NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI!
*tikker inn en melding: "skal si du..."*
*nye minner strømmer på*
NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI!
*sukk*
*legger meg tilbake under dyna og dør...*
Fylleangst
Tar heller en uke med vanlig angst, enn 2 dager med fylleangst...
Jeg må aldri prate igjen.
Med noen.
Noensinne.


Nå har jeg fått spist litt  lunsj, og formen er stigende. Tankene som "jeg skal aldri mer drikke alkohol" er litt fjernere nå. Ser ikke bort fra at jeg neste søndag våkner uttørka og med hodepine også.

God søndag alle sammen!!