Tannlegetimen

Hvor traumatisk er dine opplevelser hos tannlegen?

I fjor fikk jeg den første meldingen: "Velkommen til time hos tannlegen..." Jeg kjente hjertet begynte å hamre og svetteperlene dukket frem på overleppen. "Shit, hadde det allerede gått et år siden sist??" Før jeg hadde fått skrevet ned dato og klokkeslett gikk jeg inn i menyen, og fant frem det jeg lette etter. Nemlig ordet: "SLETT" og trykte... Vips, så var det problemet ute av verden og jeg slapp den grusomme timen.

2010 gikk som planlagt.  2011 kom og jeg ante fred og ingen fare, før det plutselig tikket inn en meldig: "Velkommen til time hos tannlege..." Snedig det der…hvordan hjernen begynner å jobbe når man får innkallingen til tannlegen i posten… eller på SMS i mitt tilfelle… De ringte like etterpå og sa at det var veldig viktig at jeg kom, siden jeg hadde skulket unna sist time. 

Jeg fikk time tidlig på dagen, sik at jeg skulle rekke butikkjobben min etterpå. Tannlegen hadde tidligere ymtet frempå om en visdomstann som skulle vært trekt, samt at det kanskje hadde kommet noen hull. I frykt for å se helt forferdelig ut etter timen, med ansiktet og munnen full av bedøvelse og siklet hengende ned fra munnviken hadde jeg pyntet meg. Veldig! Kanskje kunne min blendende skjønnhet skjule dette. Håret var krøllet, nydelig sminket og med pent tøy satte jeg kurs for dette forhatte kontoret! Og man kan vel si at jeg pusset tennene en ekstra gang i sitse liten….

Det er noe med angsten som sniker seg på i samme øyeblikk som du får øye på logoen til tannlegesenteret. Angsten for om det er et hull siden sist….Eller enda verre: rotfylling, trekking av visdomstenner eller noe annet som ville medføre smerte med påfølgende nummenhet i halve fjeset etter en lokal bedøvelse… HJELP!! Hjertet banket hardt mens jeg tok heisen opp i 5 etg på Apollonia tannlegesenter, og gikk inn.

Jeg kjente det med en gang jeg gikk inn på venterommet: Lukta i lokalet. Den litt stikkende eima av desinfisering,  bedøvelse og svidd tannemalje. Og så ble navnet mitt ropt opp: "Monica Sæterøy..." Jeg svarte ikke med en gang. Kikket litt rundt meg, og latet som om jeg var en annen. En gang til, bare enda høyere: "Moooooonica!!??!!" "Åhh, javist. Det er meg..." Jeg tar med meg veska mi, og drar beina etter meg inn til årets bøddel. 

Følelsen i kroppen når stolen begynner å tippe bakover, – tyngdepunktet som forflytter seg fra baken og over i skuldrene, helt til alt hviler omtrent på nakkerota i halvt bakovertiltet posisjon. Lyset i fjeset. Ordene "Gap opp!" Lyden av spyttsugern i munnen, surklende…, og til slutt tannlegens klamme gummihanskebekledde fingre i munnviken…oohh, hvilken fryd..! Det er da han sier "Så vakker du er idag Monica! Har du pyntet deg for meg?"  De som har vært hos tannlegen, vet hvor enkelt det er å føre en samtale med en tannlege under undersøelsen. Med denne spyttsugeren i munnen, litt bommull, og noen andre instrumenter prøver jeg å svare... Lett var det ikke. Dette førte meg rett tilbake til 1-2 års alderen når jeg først hadde lært meg å bable og lage lyder.... Tannlegen smilte bare tilbake, og jeg kjente rødmen bre seg over hele fjeset.

Etter tannlege timen oppdager jeg at jeg har fått noen dype hakk i tomlene og pekefingrene…Jeg klarer fint å overbevise meg selv om at det bare er et forsøk på smerteforflytning og distraksjon når tannlegen begynner der inne….enn så unødig det er! Også denne gangen. Jeg trekte ingenting, og hadde hvertfall ingen hull! Ikke denne gangen heller, så tannlegetimen kunne jeg godt vært foruten.  Mens jeg gikk derifra lurte jeg på når jeg kunne spise igjen. Jeg hadde den emme smaken av slipt emalje kombinert med de kryptiske stoffene som tannleger bruker. Jeg er sikker på at det er et heksebrygg av en annen verden.

Som tannlegen sier: “Sånn, da sees vi om et år igjen…..?!"