I'm back....

...jeg har tydligvis hatt et lite skrivetørke i det siste.
Men håper nå å komme sterkere tilbake.

Siden sist har det jo skjedd en del. Huset begynner å bli ferdig, jentene vokser og blir til bestemte og selvstendige små damer og jeg har fått meg ny jobb.

Ikke er det såååå lenge til NM i skyting starter heller.
Kjenner at forventningspresset melder seg, og at jeg blir stressa pga manglende trening i det siste.

Slangen

Jeg var andpusten og svett, hiver febrilsk dyna til sides og hyler høyt  i redsel.
Der ligger den, kravlende og fresende. En diger lilla anakonda slange. Slangen bukter seg fremover mellom laknene.  Jeg hiver meg over slangen, og forsøker å kvele den. Vanskelig, for den sklir bare unna. Etter mange mislykkede forsøk får jeg tak i slangen, og hiver den hardt inn i veggen. Smellet var høyt, og jeg smiler for meg selv da jeg plukker opp slangen for å se om jeg hadde tatt livet av den... men det er da jeg våkner, som om jeg er i slags transe. Jeg står midt i sengen min i bare trusa, dyna ligger på gulvet og i hånden har jeg ingen slange men en vibrator. OMG...

Noen tuller med hodet mitt når jeg sover. Garantert! Jeg drømmer fantastisk syke drømmer… Hjernen min er hyper!! Vel, den er iallefall overaktiv. Hele døgnet.

Etter dette prøvde jeg å sovne igjen. Men det var vanskeligere enn hva jeg hadde trodd. Hva i alle dager skulle jeg finne på nå. Telle sauer funket ikke, for jeg blir så irritert over at de hopper for fort over gjerdet og jeg blir mer våken av det. Lese? Nei, det er en dårlig ide. Telle de pengene jeg ikke har og som mangler for å bli ferdig ute? Panikk. Funker dårlig.

Tror jeg svimte av i ren utmattelse etterhvert. Men hva hjelper det? Jeg snakker jo i søvne som ett uvær som raser over norskekysten om høsten.
Blir ikke mindre sliten av det heller. Drømmer rare drømmer som jeg håper ingen får tak i. Men faren er jo stor for at jeg avslører meg selv, siden jeg snakker uten å vite om det eller skriver om dem. Har heldigvis sluttet å gå i søvne.

Sliiiiiiten i dag. Men utrolig glad for at snart er helg!
PS! Jeg vet hva jeg ønsker meg til jul eller noe sånt: en mindre aktiv hjerne om natten!!!

Kjøttbollen

Syke barn har vel alle iblandt. I den siste tiden har vi hatt det konstant føler jeg. Her ei natt lå jeg søtt i drømmeland, hvor jeg drømte om ville hester og sukkerspinn. I det jeg snur meg i sengen, støtter meg på den ene albuen i vendingen, og plutselig sklir jeg på en kjøttbolle og faller nesegrus ned i puta mi. Hva skjer tenker jeg. Kjøttboller i senga er ikke vanlig kost. Så ser jeg resten av middagen vår ligge strødd utover sengen, og så inn i øynene til lille Oline: "Ej spyyyyyyyr!" skriker hun rett inn i ansiktet mitt. Mmmmmmm, deilig måte å våkne på!

Nyttårsforsetter

Meg og eldste jenta mi Nora Emilie i bryllupet til min søster.

Nå er det nye året snart her, året som vi kaller 2012. Eller totusenogtolv. Året som liksom skal begynne så bra. For det er nå vi har blanke ark. Det er nå vi skal smile, glemme det vonde, og se lyst på ting. På fremtiden. Men hva om jeg sitter litt fast i det gamle? Ikke ønsker å gi helt slipp på hva som skjedde dette året, på godt og vondt. Det har vært et tøft år for meg. Det er vel ikke å legge skjul på. Venner og kollegaer som jeg trodde jeg hadde har vist seg fra sin værste side når jeg trengte dem mest, mens andre igjen som jeg ikke var like klar over kom og støttet meg gjennom denne tiden. Ikke lyst å si noe mer om det på nett, de som betyr noe vet hva jeg mener. 

Iløpet av 2011 har jeg fått nye jobber og flere nye venner, som jeg er veldig takknemlig over.
 

Men det viktigste som skjedde dette året var da hjertelegen til Oline sa:  

"Gratulerer, dere har nå en hjertefrisk jente!"

Resten av 2011: Kort oppsummert året jeg ikke rakk noe …fordi jeg gjorde noe annet, tror jeg.

Det gamle året er snart over og det er på tide å tenke på nyttårsforsettene. Hva skal jeg bli bedre på mon tro?  Det første som slår meg  er vel det vanlige. Slanke meg og trene oftere og kanskje kjøpe mindre av ting jeg har nok av fra før av? Føler jo alltid at jeg sløser bort en hel masse penger på ting jeg ikke trenger. Nytt år, nye løfter... eller rettere sagt: Nytt år, gamle løfter... Prøver jo så godt jeg kan med de "vanlige" forsettene som å gå ned i vekt, slutte å festrøyke, trene mer, drikke mindre, spise sunnere og komme i form osv osv... 

Jeg har droppet nyttårsforsettene de siste årene av den enkle grunn at jeg har hatt store problemer med å klare å holde dem. I likhet med mange andre har jeg sprukket etter en måneds tid.

Statistikken for nyttårsforsetter er ikke bedre enn for valgløfter. Jeg var inne på tanken om å holde meg unna nyttårsforsettene i år også, men likevel så gjør jeg et forsøk:

• Jeg har erklært krig mot godteskuffen! Skal ikke stappe i meg snop på kveldene.
• Delta mer aktivt på skytebanen. Lei av være listefyll.
• Jeg skal se det gode i folk og situasjoner og ikke minst meg selv. Jeg vet det går an, for jeg har klart det i perioder i året som gikk.
• Treningen skal bli min elsker.  (Og jeg lover herved elskeren min at jeg skal gi meg hen de timene vi treffes. Svetten skal virkelig renne…)
• Følge mine egne ønsker, ta mine egne valg og være stolt av den jeg er.
• Skal slutte å sykle i full fart med tungen ut av munnen. Ville kjenne hvordan det føltes med vind på tungen. Det var en herlig følelse helt til den dagen da jeg fikk en fullvoksen flue innerst på tungen, og svelget den i forfjamselsen. Bitter smak.
• Slappe av. JA faktsik slappe av. Ingen grunn til å drive rovdrift på seg selv. Jeg siterer Timbuktu. "Det kommer ordna sej, det gör det alltid"
• Slutte å slikke på metallgjenstander utendørs om vinteren. Fører til vanskelig valg som å vente til forbipasserende kommer til unnsetning eller å lide ved eventuell løsrivning.

Jeg er ikke negativ, jeg er bare skeptisk – det ligger i min natur. Det er en av to ting som jeg har arvet etter min far. Likevel er det noe spesielt når det nye året bretter seg ut foran meg, uutforsket og spennende med 365 blanke ark som bare venter på at jeg skal gå løs på dem med fargestifter og sprittusj.

Hjertebarnet

Sitat fra hjertelegen til Oline etter dagens sykehus besøk:

 "Gratulerer, dere har nå ei hjertefrisk jente!" 

♥

"Kaffe & drikke" -hjørnet

Da har bildet av Oline endelig kommet seg opp på veggen! Passet perfekt i "Kaffe & drikke" -hjørnet vårt på kjøkkenet.

Bildet ble tatt da vi var på Kypros, mens Oline sitter i baren og drikker smootie. :-)

La dere merke til Mocca serviset? Det arvet jeg etter min bestemor da hun døde...

Sommerjenter

Oline Sofie 
og Nora Emilie


Jeg og jentene var en tur inne i Langevåg sentrum for noen dager siden.
Jeg fikk knipset bilder av to nydelige jenter, som var i toppform i det deilige været.

Tannlegetimen

Hvor traumatisk er dine opplevelser hos tannlegen?

I fjor fikk jeg den første meldingen: "Velkommen til time hos tannlegen..." Jeg kjente hjertet begynte å hamre og svetteperlene dukket frem på overleppen. "Shit, hadde det allerede gått et år siden sist??" Før jeg hadde fått skrevet ned dato og klokkeslett gikk jeg inn i menyen, og fant frem det jeg lette etter. Nemlig ordet: "SLETT" og trykte... Vips, så var det problemet ute av verden og jeg slapp den grusomme timen.

2010 gikk som planlagt.  2011 kom og jeg ante fred og ingen fare, før det plutselig tikket inn en meldig: "Velkommen til time hos tannlege..." Snedig det der…hvordan hjernen begynner å jobbe når man får innkallingen til tannlegen i posten… eller på SMS i mitt tilfelle… De ringte like etterpå og sa at det var veldig viktig at jeg kom, siden jeg hadde skulket unna sist time. 

Jeg fikk time tidlig på dagen, sik at jeg skulle rekke butikkjobben min etterpå. Tannlegen hadde tidligere ymtet frempå om en visdomstann som skulle vært trekt, samt at det kanskje hadde kommet noen hull. I frykt for å se helt forferdelig ut etter timen, med ansiktet og munnen full av bedøvelse og siklet hengende ned fra munnviken hadde jeg pyntet meg. Veldig! Kanskje kunne min blendende skjønnhet skjule dette. Håret var krøllet, nydelig sminket og med pent tøy satte jeg kurs for dette forhatte kontoret! Og man kan vel si at jeg pusset tennene en ekstra gang i sitse liten….

Det er noe med angsten som sniker seg på i samme øyeblikk som du får øye på logoen til tannlegesenteret. Angsten for om det er et hull siden sist….Eller enda verre: rotfylling, trekking av visdomstenner eller noe annet som ville medføre smerte med påfølgende nummenhet i halve fjeset etter en lokal bedøvelse… HJELP!! Hjertet banket hardt mens jeg tok heisen opp i 5 etg på Apollonia tannlegesenter, og gikk inn.

Jeg kjente det med en gang jeg gikk inn på venterommet: Lukta i lokalet. Den litt stikkende eima av desinfisering,  bedøvelse og svidd tannemalje. Og så ble navnet mitt ropt opp: "Monica Sæterøy..." Jeg svarte ikke med en gang. Kikket litt rundt meg, og latet som om jeg var en annen. En gang til, bare enda høyere: "Moooooonica!!??!!" "Åhh, javist. Det er meg..." Jeg tar med meg veska mi, og drar beina etter meg inn til årets bøddel. 

Følelsen i kroppen når stolen begynner å tippe bakover, – tyngdepunktet som forflytter seg fra baken og over i skuldrene, helt til alt hviler omtrent på nakkerota i halvt bakovertiltet posisjon. Lyset i fjeset. Ordene "Gap opp!" Lyden av spyttsugern i munnen, surklende…, og til slutt tannlegens klamme gummihanskebekledde fingre i munnviken…oohh, hvilken fryd..! Det er da han sier "Så vakker du er idag Monica! Har du pyntet deg for meg?"  De som har vært hos tannlegen, vet hvor enkelt det er å føre en samtale med en tannlege under undersøelsen. Med denne spyttsugeren i munnen, litt bommull, og noen andre instrumenter prøver jeg å svare... Lett var det ikke. Dette førte meg rett tilbake til 1-2 års alderen når jeg først hadde lært meg å bable og lage lyder.... Tannlegen smilte bare tilbake, og jeg kjente rødmen bre seg over hele fjeset.

Etter tannlege timen oppdager jeg at jeg har fått noen dype hakk i tomlene og pekefingrene…Jeg klarer fint å overbevise meg selv om at det bare er et forsøk på smerteforflytning og distraksjon når tannlegen begynner der inne….enn så unødig det er! Også denne gangen. Jeg trekte ingenting, og hadde hvertfall ingen hull! Ikke denne gangen heller, så tannlegetimen kunne jeg godt vært foruten.  Mens jeg gikk derifra lurte jeg på når jeg kunne spise igjen. Jeg hadde den emme smaken av slipt emalje kombinert med de kryptiske stoffene som tannleger bruker. Jeg er sikker på at det er et heksebrygg av en annen verden.

Som tannlegen sier: “Sånn, da sees vi om et år igjen…..?!"

Konebilen min

Jeg har aldri vært spesielt interessert i biler, og min kunnskap begrenser seg til å kjøre fra A til B, som oftest med en påfølgende retur om nødvendig. Særlig som om jeg kan slike elementære ting som å skifte hjul, peile olje, samt fylle på kjølevæske og spylevæske!!  Det  overlater jeg til andre å ta seg av.

Derimot er det begrepet "konebil" som har fått tankene i sving denne gangen. Det er jo et begrep man har fått med morsmelka, og jeg har aldri hatt behov for å stille spørsmål som hvorfor? Og hva? ...er det så innlysende?

Men ihvertfall. En konebil, hva er så det? ...i mine øyne er en konebil ofte en resevebil som kun brukes av kona til og fra jobb. Mannen i huset kjører istedenfor rundt i stasjonsvogna, som benyttes til alle andre formål. Bilen er typisk nedprioritert, og kjøpt for feriepengene man ofret et år. Konebilen er som oftest liten; er det fordi kvinner synes det er lettere å manøvrere? At det forenkler lukeparkeringer etc. for å underbygge myten om at kvinner er dårligere sjåfører? Billigere enn større biler er kanskje ikke min Mini Cooper i sportsutgaven.

Tidligere var konebilen i tillegg gammel, og kunne se ut som den kunne stoppe når som helst; var det innføringen av EU-kontrollen som hevet denne standarden? ...ihvertfall har jeg inntrykk av at konebilen har utviklet seg de siste 10-15 årene, og det kan ofte være en helt ny bil nå, istedenfor den gamle og slitte bilen som ikke engang rånerne ville vite seg av.

Men til tross for at konebilene ser ut til å utvikle seg til å bli både bedre og finere, er de fortsatt små. Bitte små...

Jeg sto på min lille gressplen en dag tidligere i sommer sammen med "lillemor" og sammen tittet vi på det store antall smørblomster som skinte gult imot oss. Hun drev hele tiden å snakket at vi kanskje skulle hatt oss en ny racerbil uten tak: "En sånn burde vi også ha mamma, mamma den er mye bedre enn vår.....MAMMA!!!"

Ja, sukket jeg... "Tenk at gresset alltid skal være grønnere på andre siden av gjerdet" (Og naturligvis siktet jeg til nettopp dette med bilen)...

Lillemor tittet utforskende over hekken til naboen:

- "Javisst er det det... Så rart...!" 

Kjære lillemor... Kjære Nora

(Fant nettopp ogjen dette brevet som jeg hadde skrevet til Nora for noen år tilbake. Usikker om jeg allerede har postet det på bloggen min, eller ikke. Uansett, her kommer det igjen...)

Jeg har alltid hørt uttrykket "som hund, som eier" flere ganger. Men har vel egentlig aldri tenkt over det, eller lagt noe spesielt i det før jeg innså at det faktisk stemmer. Selv om jeg kanskje ikke har noen hund, men deg... 


Du vet, vi nemlig på foreldresamtale i barnehagen din i går kveld, og der ble jeg fortalt at du var sjefen i barnehagen.
Du gjenspeiler så mye av meg at det nesten er skummelt.
Jeg ser meg selv i deg vesla.
Du hadde en stor jernklo over de andre ungene.
Bestemte over dem, og styrte dem etter din egen pipe.
Dine dårlige sider reflekterer mine.
Dine gode sider er identiske med mine.
Når du gråter, vet jeg at jeg kan være årsaken. 
Fordi jeg ikkje skjønner deg bestandig.
Og dine ord og meninger finner ikke frem i det mylderet som finnes

Hver gang jeg blir sint på deg fordi du oppfører deg dårlig,
så vet jeg at det har du lært av meg.
Jeg har gitt deg de dårlige egenskapene dine
Det er noe å tenke på. Hvor mye en eier former hunden sin.
Jeg håper jeg har gitt deg flest gode sider.


Du er jo sinnsykt snill og herlig.
Og jeg digger å ha deg løpende rundt meg.
Leende, mens du leter etter lille voffsen din.
Små kjefter over et eller annet som irriterer deg. Når du er trøtt, og vil ligge i fanget mitt.

Når du kommer krypende opp i senga mi en mandagsmorgen, trøtt med håret til alle kanter.
Den gangen du første gang kalte meg mamma.
Når du blir med meg på skytebanen, er stolt over at mamma kan "pange" som du kaller det.
Når du kommer løpende lykkelig bort til meg etter en lang dag i barnehagen.
Den gangen du plukket en løvetann til meg i sommer.


Lille revungen min
Når du smiler kan alle himmelens engler gå å legge seg.
Du er det beste i livet mitt og samtidig mitt slemme speilbilde.

forts. "Male hus"- prosjektet

I det solen plutselig titter frem fra de grå skyene, står jeg klar med kameraet mitt.

Så her kommer det et par bilder av inngangspartiet. Håper været holder seg, slik at vi får malt noe iløpet av neste uke.

Samtidig med "male hus"-prosjekter er det mye annet som skal fikses. Her er enden på plattingen som fører mot inngangspartiet. Asfalt er lagt, men den gamle steingarden har nesten blitt ødelagt av utgravingen til tomta. Så vi må prøve å få til noe smart, slik at den enden ser lekker ut.
Liten ide er å mure opp en kant, fylle på med stein, og plante noe lekkert på toppen.

Hva mener dere? Noen ideer?

Ønskelisten

Høyt der henger den... Nemlig ønskelisten til Lillemor Nora, som egentlig ikke er så liten lenger. Var et par dager siden jeg oppdaget ønskelisten som plutselig var hengt opp på kjøleskapet vårt.

Det er enda en stund til bursdagen hennes, men den måtte henge oppe lenge, slik at vi fikk mulighet til å skaffe det hun ønsket seg, sa hun.

De første ønskene er jo ganske greie, men den frosken er jeg ikke så sikker på.
Og legg merke til det nederste ønsket:


"ALT i ViL HA"

Male hus...

...er en tøff oppgave! Første strøk er nå nesten ferdig, men det regner jo bare!! Vil jo bli ferdig med malingen i år. Bilde kommer en dag når det er oppholdsvær.
Huset er malt i fargen "Perlegrå", søyler og karmer rundt vindu blir malt i hvitt. Selvfølgelig veldig fornøyd!

Nausicaa Beach Kypros 2011

Familiens vurdering:


En unik beliggenhet på en odde omgitt av det turkisblå Middelhavet på tre sider, og i gåavstand til den fine stranden og sentrum av Fig Tree Bay, ligger hotellet vi ferierte på i to uker. 


Blue Village Nausicaa Beach.

- Herlig plass og kommer nok garantert til å reise tilbake igjen en gang senere.

Noen av hotellbildene er lånt fra Star Tour sin side om hotellet.  

Blue Village Nausicaa Beach har en velholdt hage med store gressplener, flere typer palmer, sitrus- og fikentrær. Området er stort og det er lett å finne et fredelig sted der man kan ligge i skyggen av trærne og lese en god bok. Vi oppholdt oss som regel i nærheten av bassenget hvor jentene badet fra tidlig morgen, og til at badevakten kom og sa: "Pool closed!" på gebrokken engelsk.

Foran restauranten og det store bassenget var det en klippestrand med en tretrapp som etappevis fører ut i havet. Hver morgen før de andre hadde stått opp, tok Torbjørn seg et morgenbad med snorkelen. Utrolig med dyreliv, og vi såg mange store fisker i alle rengbuens farger.

Vi var også nede på stranden som lå noen hundre meter bortom, menlig den populære og fine Fig Tree Bay-stranden. Jeg syns det var deilig å kjenne sanden mellom tærne, selv om jentene likte bassenget mye bedre.

Skal du bo på Nausicaa Beach syns vi det lønte seg å bestille All Inclusive. Da fikk du frokost, lunsj, middag, småretter mellom frokost og lunsj, og mellom lunsj og middag. All drikke, alkohol og is var selvfølgelig også inkludert.

De som jobbet på hotellet var utrolig hyggelige og vi følte oss så velkommen og "hjemme". Det samme gjelder for StarTours reiseledere som sto på for fullt hele tiden.

Bassengområdet var ikke så imponerende, men tilstrekkelig. Vi bodde i en leilighet med 2 rom og markterasse rett ved siden av bassengområdet, det var enkelt, men romslig og hadde det du trenger i form av kjøkkenutstyr (mikrobølgeovn, kjøleskap, kaffetrakter osv.).

Med barneklubber tilpasset alle fra 3-15 år, flotte show om kvelden, hyggelig betjening og veldig god mat, er dette noe for en hver! 

Hit reiser folk gjerne tilbake år etter år!! Juni er en god måned og reise hit på syns vi. God temperatur (37 grader)!! Totale er dette et sted å bli
anbefalt hvis du reiser med barn. Hvis du ikke liker barn, bør du nok tenke to ganger før du gjør en reservasjon.

Bursdagspressang til meg selv

Nå er det ikke lenge igjen til at selveste fruen i huset har bursdag. Og i den anledning bruker jeg å kjøpe en gave til meg selv... Noe som jeg lenge har ønsket meg, men som kanskje har vært i dyreste laget.

I år er det denne Butterfly klokken som er høyst på ønskelisten. På andre plass en iPhone, og på tredje er det ny sittegruppe til den nye plattingen på fremsiden av huset.

Vært litt lite blogging i det siste, men jeg og familien har vært på tur til Nausicaa Beach på Kypros. Bilder og historien kommer senere en dag. Så mye inntrykk som må bearbeides først...